FinansWatch

Innlegg: Konklusjonen etter ett år med Statens obligasjonsfond

Folketrygdfondet reduserer aktiviteten, men understreker at det er fortsatt behov for Statens obligasjonsfond for enkelte av de mindre sikre låntakerne.

Adm. direktør Kjetil Houg (i midten) i Folketrygdfondet sammen med direktør for renter Jørgen Krog Sæbø (t.h.) og Nils Bastiansen. | Foto: Terje Pedersen / NTB

Kjetil Houg og Jørgen Krog Sæbø skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at Folketrygdfondet reduserer aktiviteten, men at det er fortsatt behov for Statens obligasjonsfond for enkelte av de mindre sikre låntakerne.

Det er konklusjonen når fondet har ettårsjubileum.

Da covid-19-pandemien rammet Norge, reagerte regjeringen raskt og etablerte Statens obligasjonsfond (SOF) med en kapital på 50 milliarder kroner. Folketrygdfondet fikk i oppgave å forvalte SOF og kunne trekke på erfaringen fra finanskrisen, da vi hadde et lignende oppdrag. Vi kunne gjøre vår første investering kun to uker etter at det var bestemt at fondet skulle opprettes.

Opprettelsen av SOF er et tiltak for å bedre likviditeten og øke selskapenes tilgang til kapital. Markedet var i ubalanse, og et stort, statlig fond kunne dempe uroen. Med 2020 bak oss og håp om lysere tider, er det tid for et overblikk.

SOF fungerer etter hensikten og har bidratt med kapital i en usikker tid. Ved utgangen av 2020 var fondet investert i 90 lån utstedt av 66 ulike selskap. 8,4 milliarder kroner er til nå investert i markedet.

Selv om markedet nå fungerer relativt godt, er det fortsatt behov for SOF. Overfor mindre sikre låntakere spiller SOF fortsatt en viktig rolle for å sikre god tilgang på kapital. Derimot ser vi at markedet for de sikreste låntakerne har utviklet seg positivt. Det er stor interesse fra investorer. Folketrygdfondet har valgt å trappe ned aktiviteten her inntil videre, men vi følger utviklingen og gjør løpende vurderinger av behovene.

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv lørdag 20. mars.

Mer fra FinansWatch

Danske Bank anket bedrageri-dom

Danske Bank i Norge ble i februar idømt å betale over 30 millioner kroner til et energiselskap etter at selskapet ble utsatt for direktørsvindel.

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch