Partene satt i et nytt forhandlingsmøte mandag formiddag, men noen løsning var fremdeles ikke klar da de gikk fra hverandre.

– Vi kommer nærmere, men vi er ennå ikke i mål. Det handler både om kompensasjonsordningen, luftfarten og om å få på plass de riktige tingene for å redde bedrifter og sikre arbeidsplassene til vanlige folk, sier Frps forhandlingsleder Sylvi Listhaug.

Regjeringen la sist tirsdag fram en egen krisepakke på totalt 17,7 milliarder for å hjelpe norske bedrifter og kommuner gjennom den siste bølgen av koronasmitte.

Etter det NTB forstår har Frp i forhandlingsrommet fått jekket opp pakken til totalt over 20 milliarder kroner. Partene møtes til nye forhandlinger klokken 12.

Høyere nivåer

Forhandlingene om pakken har tatt det meste av tiden den siste uken. Det betyr at samtalene om neste års statsbudsjett knapt er kommet skikkelig i gang.

Nivået på kompensasjonen til bedrifter som har fått stor omsetningssvikt, er blant spørsmålene som må landes. Frp har sagt at regjeringens forslag på 60 prosent kompensasjon i september og oktober og 70 prosent i november og desember, er for lavt.

Et høyere nivå enn dette for alle de fire månedene ligger nå på bordet.

Samtidig har Frp krevd at taket på 50 millioner per bedrift må heves, blant annet av hensyn til bedrifter som er organisert som konserner.

Moms og flypassasjeravgift

Fremskrittspartiet ønsker at dagens lave momssats på 6 prosent for kultur, transport og reiseliv skal forlenges over nyttår. Men etter det NTB forstår er det fortsatt uenighet om hvor lenge ordningen skal videreføres. Regjeringen har foreslått å heve momsen til 12 prosent fra nyttår.

Også flypassasjeravgiften skal kuttes fra nyttår, om Frp får det som partiet vil. Å kutte avgiften for hele 2021 har en anslått kostnad på 1,6 milliarder kroner.

Når det gjelder luftfart, drøftes det en løsning hvor regjeringen får beskjed om å komme tilbake til Stortinget i løpet av vinteren med nye grep.

En av fordelene med forhandlingene om krisepakken, er at disse pengene hentes direkte fra oljefondet. Forhandlerne trenger dermed ikke bekymre seg for hvordan økte satsinger skal dekkes inn i form av kutt eller omprioriteringer, slik situasjonen er i selve budsjettet.

Formelt sett er krisepakken lagt fram i et såkalt tilleggsnummer og en del av neste års statsbudsjett.