Den motsykliske kapitalbufferen er til for å gjøre bankene mer solide og bedre rustet for å motstå utlånstap. Norges Bank gir hvert kvartal råd til departementet om hvilket nivå kravet bør ligge på.

Når koronakrisen slo til i mars ble bufferkravet raskt nedjustert fra 2,5 til 1,0 prosent for å motvirke at en strammere utlånspraksis begrenset kapitaltilgangen i markedet, og dermed forsterket en nedgang i økonomien.

– Det økte norske bankers utlånskapasitet med mellom 500 og 600 milliarder kroner, sa Finans Norge-sjef Idar Kreutzer til FinansWatch i begynnelsen av mai.

I brevet til Finansdepartementet skriver Norge Bank «at utviklingen siden kravet ble satt ned i mars er at norsk økonomi er rammet av et krafitg tilbakeslag, men at omfattende tiltak har virket dempende». Derfor anbefaler Norge Bank at bufferkravet på 1 prosent ikke endres.

Banken signaliserer også at et råd om å endre buffernivået tidligst kan bli aktuelt i første kvartal 2021.

Det betyr i praksis at bankene må tilpasse seg til et høyere kapitalbuffernivå fra og med første kvartal 2022.