Mens Danmark stengte ned store deler av samfunnet, valgte Sverige å holde flere virksomheter i gang og satset på større frivillighet.

Nå viser en ny undersøkelse fra kreditthåndteringstjenesten Lowell at hver tredje svenske opplever at koronautbruddet har hatt negativ effekt på privatøkonomien, mens knapt hver sjette danske opplever det samme. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med analyseselskapet Demoskop.

Også finnenes privatøkonomi er blitt mer utsatt enn danskenes, selv om Finland kun valgte å stenge ned i hovedstadsregionen. Også her sier hver tredje person at krisen har påvirket privatøkonomien negativt.

Finner mest urolige

Finnene er dessuten mer bekymret for hva koronakrisen vil gjøre med privatøkonomien. 55 prosent av finnene sier de er bekymret, mens tilsvarende tall for svenskene og danskene er henholdsvis 50 og 39 prosent, ifølge undersøkelsen.

– Vi ser at krisen rammer husholdningenes økonomier på bred front, sier Tove Gerdin i Lowell.

I alle tre landene har husholdningene små marginer. En av fem svensker og dansker har mindre enn 2.000 kroner igjen i måneden når alle nødvendige utgifter er betalt. I Finland gjelder dette en av tre.

– Buffere kan ta slutt

– Vi må ikke glemme at vi kanskje fortsatt er i begynnelsen av en eventuell økonomisk krise, og at effektene kan komme om noen måneder, sier Gerdin og advarer om at folks økonomiske buffere kan ta slutt.

Blant dem som driver egne foretak, er det markant flere svensker og finner som sier at de blir negativt påvirket av krisen – andelen er 56 prosent blant svenskene og 53 prosent blant finnene, mens kun 36 prosent av danskene sier det samme.

I Sverige er det imidlertid mindre frykt for å miste jobben enn i nabolandene. I Sverige gjelder dette 34 prosent, mens i Danmark og Finland sier 40 prosent av de frykter oppsigelse.