For Sissener, som har vært med på mange krasjer og kriser helt tilbake til børskrakket i 1987, representerer koronakrisen noe nytt.

– Forskjellen er at de gangene kunne vi regne på konsekvensene. Nå vet vi ikke om det kommer en andre bølge eller om folks oppførsel endres. Vi prøver å «go with the flow». Men finansbransjen liker ikke risiko og denne krisen er vanskeligere å håndtere enn tidligere, sier Sissener til Dagens Nyheter.

Han tror heller ikke på en rask gjenopphenting for økonomien og tror de fleste er litt for optimistiske med tanke på den nærmeste fremtiden. Han peker på at Norge har fått veldig mange arbeidsledige etter at koronakrisen brøt ut og at det ikke er sikkert at de som ikke har vært uunværlige på jobben får den tilbake med en gang.

– Jeg tror ikke på V-formen. Vi vil ikke bruke penger på samme måte som vi gjorde før. Vi kommer nok heller ikke til å reise like mye som tidligere. Du kan ikke tvinge folk til å reise eller bruke penger, sier han.

Men om krisen kan slå hardt mot enkelte personer, er han ikke like bekymret for Norge som nasjon.

– Den norske staten har Oljefondet. Så myndighetene har alle muligheter til å fikse økonomien, men det må skje på riktig måte; i virksomheter som skaper arbeidsplasser, som så gir skatteinntekter.

Forblir avhengig av olje

Sissener har heller ikke tro på at Norge bli kvitt sin oljeavhengighet eller klare å bruke til krisen til å forsere frem en grønn omstilling.

– Ikke noe skulle glede meg mer, men Norge har en lang vei å gå. Norge vil i år fortsatt ha dobbelt så store skatteinntekter for oljen som fra all annen industri sammen, sier Sissener til den svenske avisen.

Utover koronakrisen ser Sissener et annet usikkerhetsmoment i nær fremtid: høstens presidentvalg i USA og hva Donald Trump vil gjøre for å bli gjenvalgt. En opptrapping av handelkrigen med Kina ville kunne påvirke Norge mye.

– Vi er avhengig av import og eksport. Vi importerer over 50 prosent av det vi konsumerer og eksporterer olje og fisk. Vi er avhengige av hvordan verdensøkonomien og handelen fungerer, sier han og avslutter med en utopisk, men likevel delvis seriøst ment løsning:

– På en måte burde Norge og Sverige fusjonere. Det har vært en klok måte å møte fremtiden. Vi mangler «Wallenbergare» i Norge, men vi har penger og dere har industrien. Det ville bli slagkraftig både industrielt og finansielt.