Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge skriver i en kronikk i VG at dagens pensjonsregelverk fører til lavere pensjon og høyere kostnader enn nødvendig. Noe svært mange nordmenn ikke oppdager før de skal få sine første utbetalinger.

«På grunn av et regelverk som finansnæringen i årevis har pekt på som utdatert, blir disse pensjonspengene dessverre forvaltet på en måte som gir deg lavere pensjon og kommunene økte kostnader. Dette er ikke fordi livselskapene og pensjonskassene ikke gjør jobben sin, men fordi regelverket tvinger dem til det. Over tid utgjør den tapte avkastning ufattelige store beløp», skriver Staavi i kronikken.

Ordningen Staavi snakker om er reglene for «garantert avkastning» i pensjonsavtaler. Uten denne regelen kunne pensjonsselskapene tatt noe høyere risiko og over tid hentet ut høyere avkastning for kundene, forklarer Staavi. Slik ordningen er nå må pensjonsselskapene dekke avkastning under garantiterskelen av egen egenkapital eller sende regningen videre til arbeidsgiverne.

«I korte trekk betyr dette at kun en liten del av pengene investeres i aksjer, noe som strider mot alle faglige råd. Tidligere analyser (Menon 2014) har vist at et bedre regelverk kunne gitt fripolisekundene 16 milliarder ekstra kroner på deling.  Tar vi med pensjonsavtalene for de som er i arbeid ville tallet blitt veldig mye høyere», skriver Staavi.

Finans Norge ønsker seg en ordning med «bufferfond», hvor pensjonsselskapene kan spare penger de årene det går godt for å bruke dem når avkastningen er lav. Dette vil også gjøre fripolisekunder mer attraktive for pensjonsselskapene igjen. 

Finans Norges synspunkt får støtte fra Finanstilsynet og gjenspeiles i forvaltningen av Oljefondet. Det eneste som mangler, ifølge Finans Norge, er at politikerne også støtter forslaget.

Forpliktelsene til tjenestepensjon økte til 2,25 billioner i 2020 

Kron: – Det var kø for å flytte pensjonskontoen til oss

Usikkerhet om hvordan pensjonsfond skal vekte avkastning opp mot bærekrafthensyn