– Jeg skulle ha sjekket bedre, men den profesjonelle parten her er rådgiveren og DNB, ikke kunden. Mitt inntrykk er at DNB har en skjult agenda og setter profitt foran kundens beste. En god bunnlinje er gøy det, men til syvende og sist er det kunden som gjelder, sier Andreas Beining til Dagens Næringsliv.

Beining er gründer og sjef i Beining & Bogen, som driver med apputvikling. Like før jul tok han seg tid til å sette seg inn i hvilken pensjonspakke han kjøpte til bedriften, og hva de reelle kostnadene var. Etter undersøkelsen tok han kontakt med rådgiveren i banken.

– Jeg ønsker lave kostnader og har ikke tro på aktiv forvaltning. Aktiv forvaltning har historisk sett ikke klart å levere bedre enn passiv forvaltning over tid. Kostnadene spiser opp en eventuell fordel aktiv forvaltning har. Derfor har jeg også satt sparepengene mine i indeksfond, sier Beining.

Ifølge DN velger 89 prosent av bedriftene de aktive pensjonspakkene til banken etter samtale med rådgiver.

Avisen hevder også at Nordea og Storebrand har samme praksis, men alle tre aktørene avviser kritikken og viser til at de tilbyr både aktiv og indekspensjon. I tillegg er rådgiverne underlagt strenge faglige og etiske krav.

– DNB leverer både aktiv og indeks, og hjelper kunden med å velge det riktige produktet for sin bedrift. Indeks er riktig valg for noen, men ikke for alle. En viktig grunn til at vi opprettholder en høy andel aktive profiler er at 86 prosent av de mer profesjonelle innkjøperne, som utgjør den store majoriteten av våre kunder, etterspør og velger aktive profiler, skriver kommunikasjonsdirektør i DNB, Vibeke Hansen, til avisen.