Under en paneldebatt holdt av Tietoevry under Arendalsuka ble kryptovalutaenes fremtid diskutert. Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, forklarte at han har brukt mye tid på å forstå fenomenet og at det er mye med det han ikke forstår. Men han påpekte at digitale valutaer kan føre til store forandringer.

– Kryptovaluta kan føre til at vi ikke lenger har en norsk krone om noen år. De digitale valutaene har ført til mange forandringer, en av dem er at sentralbanker over hele verden lager et alternativ. Hva skjer om nordmenn heller vil ha digital euro? spurte Staavi.

Partner i teknologirådgivningsselskapet Otte, Torgeir Waterhouse, påpekte at det var slike spørsmål som kommer til å være avgjørende for hvordan samfunnet forholder seg til den nye teknologien.

– Dette handler mye mer om statens makt og funksjoner og bankenes makt og funksjoner, enn det handler om hva vanlig folk vil. På samme måte som kampen mot Uber og andre slike tjenester ikke handlet om arbeidsvilkårene til sjåførene, men om taxisentralenes livsrett, mente Waterhouse.

Divisjonsdirektør i Skatteetaten, Odd Woxholt, forklarte at mange flere meldte inn kryptoverdiene sine til dem. I 2020 meldte 15.000 nordmenn inn en samlet kryptoverdi på 8 milliarder kroner, året etter meldte 41.000 nordmenn inn kryptovaluta for 20 milliarder kroner. Samtidig var rapporterte tap betydelig større, fra 300 millioner kroner i 2020, til 3,4 milliarder kroner i 2021.

– Kryptovaluta er noe Skatteetaten må forholde seg til og vi jobber annerledes med dette en med andre felt. Blant annet så er det en del unge mennesker som får betydelige verdier gjennom den virtuelle spillverden. Det er verdier som kan veksles om til kryptovaluta som igjen kan veksles om til penger. Da blir det et spørsmål om hvordan vi skal håndtere det, forklarte Woxholt.

Han påpekte at Skatteetaten har tatt i bruk chattekanaler, sosiale medier og virtuelle møter for å få en oversikt. Alle tre i panelet var enig om at kryptovaluta var kommet for å bli og at man må forholde seg til det. Staavi anbefalte folk å tilnærme seg teknologien med nysgjerrighet.

Vil ha tydeligere regulering

Waterhouse i Otte mente at kryptovaluta er regulert, selv om de digitale valutaene ikke direkte er underlagt regulering.

– Vi ender opp med å ha diskusjoner om kryptovaluta som om det er nye og ukjente problemstillinger. Men alt sammen har skjedd før. Folk har prøvd å skjule penger for myndighetene før. Jeg tenker at noe av det vi bør bli bedre til er å diskutere hva som egentlig foregår. Hva er egentlig verdien av kryptovaluta og hva med det kan true samfunnet og verdiene våre. Jeg tror at man skal være klar over at noen har kryptoverdier uten helt å skjønne det, mens andre aktivt bruker disse systemene for å skjule kriminalitet og verdier, sa Waterhouse.

Staavi påpekte at EU-reguleringen MiCA skal regulere kryptovalutaer, men han var bekymret for at reguleringen var utdatert når den trer i kraft. Det er ventet at reguleringen trer i kraft i 2024.

– Man møter kryptovaluta mange steder. Jeg har blitt oppringt av banksjefer for små banker som forklarer at de har kunder som har solgt kryptovaluta og sitter igjen med 20 millioner kroner. Bankene lurer blant annet på hvordan de skal forholde seg til slike verdier i forhold til antihvitvasking. Vi trenger et regelverk som er bedre tilpasset dette fenomenet. Bankene er nervøse, for hvis man gjør noe feil så kommer Finanstilsynet med en bot, forklarte Staavi.

Woxholt i Skatteetaten påpekte at kryptovaluta er regulert, men ikke av myndighetene.

– Det er noen som har kontroll over teknologien og det er de som i realiteten kontrollerer dette markedet. Hvis de stopper og tar ut kontakten, så har de faktisk kontroll. Spørsmålet er hvilket samfunn ønsker vi, ønsker vi at det offentlige skal ha kontroll eller skal det være noen anonyme økonomianarkister som skal få lov å bestemme? spurte Woxholt retorisk.

Oversolgt teknologi

Staavi understreket at kryptovaluta har vært et gode i land uten fungerende bankvesen, men sa at han hadde til gode å se et eksempel på forbedringer teknologien kan tilby velutviklede land.

– Jeg har lett etter hvordan man kan bruke blokkjedeteknologi til mer effektive, sikrere eller smartere tjenester enn det vi allerede har i dag. Det har jeg ikke funnet, sa Staavi.

Han ble støttet av Waterhouse som heller ikke hadde sett eksempler på kryptoteknologi som gir mer verdi enn teknologi som allerede finnes.

– Vi har heldigvis sluttet å snakke om at teknologien er helt sikker. Det gjør man gjerne med ny teknologi og mener det er helt sikkert og ingen feil. Teknologien rundt kryptovaluta er heller ikke helt sikker, understreket Waterhouse.