Kvinnen og mannen flyttet til en fritidsbolig i forbindelse med utbedringer av vannskader på badet i boligen deres. Fritidsboligen tilhørte kvinnens mor og oppholdet varte fem måneder, det skriver Nordlys.

Da utbedringene var ferdig hadde Fremtind utbetalt totalt 383.000 kroner, inkludert 21.000 kroner måneden for at paret ikke kunne bo i egen bolig. Prisen var basert på markedspris for utleie. Etter at paret var flyttet hjem hevdet tromsøkvinnen at 21.000 kroner ikke dekket boutgiftene deres.

Forsikringsselskapet ba om dokumentasjon og kvinnen sendte inn en leiekontrakt der hennes mor var oppført som utleier. Leiepris var 1500 kroner døgnet, totalt 228.000 kroner for perioden. Da Fremtind ba om dokumentasjon på at leien var betalt kunne kvinnen bare dokumentere to innbetalinger på 1500 kroner til moren. I svaret hevdet kvinnen at de hadde avtalt å betale leie gjennom å gjøre arbeid på fritidsboligen tre timer hver dag.

Fremtind mente at kontrakten ikke var reell, og kun skrevet med tanke på å forlede selskapet til å utbetale en urettmessig erstatning på 151.500 kroner. Forsikringsselskapet sa opp alle hennes forsikringsavtaler og ga avslag på hele forsikringsutbetalingen for vannskaden. Dermed fikk kvinnen krav om å betale tilbake oppunder 400.000 kroner.

Kvinnen valgte å saksøke Fremtind og krevde at forsikringsavtalene måtte gjenopprettes. Fremtind mente på sin side de kunne dokumentere forsikringssvik, og krevde erstatningen tilbakebetalt.

Retten mente Fremtind hadde rett til å avslå alle krav fra tromsøkvinnen. Hun må også betale tilbake utgiftene Fremtind har hatt til utbedringer etter vannskadene - men med fratrekk for det som er betalt for ekteparets egeninnsats. Kvinnen må dermed betale 282.842 kroner pluss renter til Fremtind. I tillegg kommer 88.887 kroner i sakskostnader for forsikringsselskapet.

Dommen er ikke rettskraftig.