– Ekstremværet har ført til flere værrelaterte skader. Som forsikringsselskap er vår første prioritet kundene våre, og vi hjelper alltid dem først. Men I noen tilfeller mener vi at det offentlige skulle gjort mer for å forebygge mot skadene. I slike saker oppretter vi regressaker mot enkelte kommuner. Man skulle tro at det økende antallet værrelaterte skader førte til flere regressaker, men det gjør det ikke, sier kommunikasjonsdirektør i Gjensidige, Øystein Thoresen.

Årsaken er en økning i ekstremvær, for eksempel voldsomme regnbyger som fører til flom. I slike helt ekstreme tilfeller mener Thoresen at det ikke er rimelig å forvente at offentlige myndigheter skal ha dimensjonert vannledningsnettet for å ta unna nedbørsmengdene. Da må forsikringsselskapene ta hele regningen, men kommunikasjonsdirektøren varsler en mer aktiv rolle fra forsikringsselskapene i forebyggende arbeid fremover.

– Et forsikringsselskap tar betalt for å påta seg risiko, det er ikke en risiko om det er tilnærmet sikkert at noe skjer, påpeker Thoresen.

Krever store summer

Forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og leder for Climate Futures, Erik Wilhelm Kolstad, følger kommunenes håndtering av klimautfordringene. Han påpeker at det krever store summer for det offentlige å møte ekstremværet.

– Kommunene er flinke til å kartlegge hva som må gjøres og de gjennomfører tiltak for å imøtekomme klimautfordringene. Men flere tiltak blir for dyre for at kommunene klarer å bære dem alene. Et ekstremeksempel er elveløp som flommer over og trenger en flomtunell. Et slikt tiltak kan fort koste en milliard kroner, forklarer klimaforskeren.

 

Han påpeker at det er synd og at hver krone som blir brukt på klimatiltak vanligvis sparer seg selv inn mange ganger i unngåtte skader.

– Det finnes støtteordninger. For eksempel kan man søke om midler hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Men etter mitt skjønn burde det vært gjort mer, det ville alle tjent på i lengden, sier Kolstad.

Kan ende med differensiering

Thoresen i Gjensidige forklarer at forsikringsselskapene sitter på mye data og kunnskap og vil bidra i forebyggingsarbeidet fremover.

– Til nå har forsikringene i Norge hatt en solidarisk modell der det har vært små eller ingen forskjeller i forsikringspremie etter hvor man bor, men det kan være at vi må se på den modellen. Et alternativ kan også være at vi gjør unntak for dekning av vann i kjellere i nybygg i områder der vi vet at kjellerne fylles med vann hver gang det kommer mye nedbør, sier Thoresen. I utgangspunktet skulle man da ikke tillatt kjellere i slike områder i det hele tatt når det bygges nytt. 

Han påpeker at forsikringsselskapene har forståelse for at enkelte av tiltakene er veldig dyre.

– Det er ikke opp til forsikringsselskapene å avgjøre hvordan stat og kommune skal gjøre opp seg mellom. Men myndigheten må gjennomføre flere betydelige tiltak for å imøtekomme klimautfordringene, påpeker Thoresen.