Storebrand fikk et konsernresultat (resultat før amortisering) i første kvartal 2020 på minus 334 millioner kroner.

Etter skatt fikk selskapet et overskudd på 264 millioner kroner.

Finansresultatet for konsernet ble minus 588 millioner kroner i første kvartal. Styret i Storebrand har vedtatt å droppe utbytte til den store usikkerheten om den økonomiske utviklingen er redusert.

«Styret har lagt vekt på Finansdepartementets, Finanstilsynets og EIOPIAs anmodning om å holde tilbake utbetaling av utbytte til den store usikkerheten om den økonomiske utviklingen er redusert. Styret opprettholder sitt syn om at selskapets likviditet, solvens og resultatprognoser støtter ordinært utbytte for 2019. Styret fastholder Storebrands utbyttepolicy og planlegger ordinært utbytte neste år».

Storebrand hadde i kvartalet en solvensgrad på 172 prosent, og 19 prosent premievekst innenfor innskuddspensjon mot samme periode i fjor.

 – Grepene som er tatt globalt for å håndtere koronapandemien har hatt store økonomiske konsekvenser for enkeltmennesker, næringslivet og samfunnet, uttaler konsernsjef Odd Arild Grefstad.

«Vekst i kjernevirksomhet, positiv skatteeffekt og et resultat påvirket av koronasituasjonen og økonomisk uro». 

Har gjort flere forebyggende tiltak

– Storebrand-konsernets finansielle stilling er solid. Vi har gjort forebyggende tiltak og har planer for ulike økonomiske scenarier. Likviditeten i konsernet er robust, og vi har ingen refinansieringsbehov i 2020. Vi fortsetter veksten i vår kjernevirksomhet. Premieinntekter for innskuddspensjon økte med 19 prosent og vi ser aktivt etter nye forretningsmuligheter gjennom partnerskap, nye økosystemer og oppkjøp, uttaler konsernsjef Grefstad.

Storebrand ASA trekker frem at markedsuroen i første kvartal ble utlignet av valutaeffekter og sterk vekst i kjernevirksomhet. I rapporten understrekes det at finansresultatet for konsernet på minus 588 millioner kroner i første kvartal hovedsakelig forklares av avkastningen i selskapsporteføljene.

Avkastningen påvirkes negativt av markedsverditap primært på obligasjoner hvor kredittpåslagene øker.