Det tyske fintechselskapet Wirecard har i lang tid vært anklaget for å ha manipulert regnskapene. Torsdag slo bomben ned da selskapets revisor EY meldte at de hadde oppdaget drøyt 20 milliarder kroner i falske eiendeler, eller omtrent en fjerdedel av balanseregnskapet.

Meldingen førte til at aksjen umiddelbart falt med 60 prosent på Frankfurt-børsen. Presentasjonen av fjorårsresultatet ble avlyst - for fjerde gang siden mars - og ble utstatt på ubestemt tid.

Problemet for selskapet er at de tidligere har kommunisert dagens dato 19. juni som en deadline for å legge frem regnskapene. Hvis ikke har långivende banker rett til å terminere lån tilsvarende to milliarder euro, skriver Financial Times.

Som følge av skandalen har leder for Wirecard, Markus Braun, trukket seg med umiddelbar virkning. Han erstattes midlertidig av James Freis, opplyses det fredag.

Lang rekke avsløringer

Akkurat Financial Times er en sentral aktør i historien om Wirecard. Avisen har i lang tid kommet med avsløring etter avsløring om mistenkt juks i selskapet.

I fjor høst rapporterte avisen om at ansatte i datterselskaper i Dubai og Dublin skulle ha frisert salgs- og gevinsttall som hadde lurt revisorene i opp til et tiår.

I 2016 skal Dubai-basertr Al Alam Solutions ha stått bak omtrent halve gevinsten til konsernet og mesteparten av Wirecards rapporterte balanse. En annen avsløring gikk på at selskapet i 2017 bedret balansen gjennom å inkludere penger fra tredjepartskontoer.

Problemene revisjonsfirmaet EY la frem for Wirecard torsdag kom imidlertid fra et annet hold – virksomhet i Singapore. EY skal ha funnet indikasjoner på at falske balansebekreftelser skal ha blitt innlevert fra en betrodd forvalter og dennes bank til revisorene. Det skal ha blitt gjort for å forlede revisorene og skape inntrykk av at det fantes midler på konto tilhørende Wirecards datterselskaper.

«Ravnsvart dag»

I en uttalelse etter revisjonsrapporten sa Wirecard at selskapet «jobber intensivt sammen med myndighetene for å finne ut av situasjonen», og torsdag kveld meldte selskapet at den operative sjefen Jan Marsalek var supsendert med umiddelbar virkning. En talsperson ved hovedkontoret utenfor München utelukket heller ikke at selskapet selv var offer for en «gigantisk svindel»

– Dette er en «ravnsvart» dag. Vi er i en situasjon der Wirecard selv ikke lenger kan bidra med hverken informasjon eller tillit, sa Marc Tüngler, leder for en av Tysklands største aksjespareforeninger DSW, til Finanzbusiness.

Stjernefall

Wirecard, som prosessererer debet- og kredittransaksjoner for flere titalls milliarder euro hvert år, har vært en av de største stjernene på den tyske tech-himmelen. Høydepunktet ble nådd for to år siden da selskapet fikk plass i den prestisjetunge Dax 30-indeksen med Tysklands 30 viktigste selskaper.

Da ledet konsernsjefen og den største aksjeeieren Markus Braun et selskap som var vurdet til 24 milliarder euro. Etter avsløringene torsdag var merkedsverdien nede i fem milliarder euro.

Nå er det flere som mener at Braun må gå.

Ingo Speich, leder for bærekraft og etterrettlighet i Deka Investment, en av de større aksjeeierne i Wirecard sier til Financial Times:

– Vi ser på situasjonen med vantro. En omstart når det gjelder ledelsen er mer akutt en noensinne, sa Speich, som tidligere har uttalt sitt misnøye med Brauns ledelse.

Shortsalg og hacking

De stadige avsløringene fra Financial Times har gjort Wirecard-aksjen til et ettertraket mål for spekulanter som har bedrevet shortsalg i troen om at selskapet til sist skulle bli tatt for juks.

Kollapsen torsdag skal ha gitt oppimot 740 millioner euro i samlet gevinst for åtte hedgefonde, ifølge dataselskapet Breakout Point, skriver Financial Times.

Temperaturen ble ytterligere skrudd opp et nivå at it-forskergruppen Citizen Lab i forrige uke kom med en rapport som påsto at hedgefond og shortselgere som har vært krtitiske til Wirecard og journalister fra Financial Times og Reuters som etterforsket selskapet, skal hva vært utsatt for omfattende og sofistikerte hackerangrepp fra en frilansgruppe kalt Dark Basin. 

Et annet pikant faktum er at den tyske finansinspeksjonen Bafin lenge har vært på Wirecards side i konflikten mellom selskapet og avisen.

I april 2019  gikk det så langt at Bafin anklaget to Financial Times-journalister og flere short-selgere for mulig markedsmanipulasjon.

Nå må den samme inspeksjonen ta stilling til de nye anklagene om bokføringsjuks, hva som er blitt kommunisert til investorer, og om sjefen selv, Marcus Braun, kan ha handlet ulovlig.  

Kilder: Financial Times, Finanzbusiness, Dagens Industri