Cirka samtidig som verden forsøkte å komme seg på beina etter finanskrisen bestemte finansnæringen seg for å innføre en autorisasjonsordning som skulle sørge for å rydde opp og sikre orden. 15 år senere feirer Finans Norge.

– Går du tilbake til 2009 var det en del sparesaker som ble omtalt i media. Det ble klart at alle som ga råd om sparing og økonomisk rådgivning måtte gjennom et stort kompetanseløft, forklarer Siv Seglem. 

Hun er adm. direktør for Finansnæringens Autorisasjonsordninger, eller FinAut som den ofte kalles. 

I dag har Finansnæringen cirka 10.000 rådgivere, med til sammen 24.000 autorisasjoner innen kreditt, sparing og plassering og forsikring. Rådgiverne må gjennom kurs, eksamen og årlig oppfriskning. 

– Visjonen er trygg rådgivning. Forbruker skal være trygg på at de får råd i deres interesse. Hele 94 prosent sier de er fornøyd, svært fornøyd eller usedvanlig godt fornøyd, forklarer Seglem. 

Men en autorisasjonsordning er ikke bare for å sikre gode råd, det er også for å luke bort de dårlige eller uegnede rådgiverne. 

– Det er ikke alle som består. Først skal de gjennom en faglig kunnskapsprøve, deretter er det etikkpensum og så må de testes på etiske dilemma. De som ikke klarer prøvene må gjøre noe annet. Og er de autorisert er de forpliktet til å følge god skikk. Bryter de med det mister de autorisasjonen. Og det er rådgivere som har mistet den, forklarer hun. 

Hun ser samtidig med bekymring på at det, til tross for at det finnes 10.000 autoriserte rådgivere i Norge, stadig er folk som gir råd uten riktig kompetanse eller autorisering. For eksempel en rekke såkalte Finfluensere. 

– Finantilsynet har vært ute flere ganger med beskjed om at det er ikke lov å gi råd når man ikke har konsesjon eller kompetanse.