Nordvestlandet er et satsingsområde for Danske Bank, forteller ålesunderen Erlend Angelfoss, som tidligere i år ble landsjef i Danske Bank. Samtidig ønsker banken å kunne utslipp.

– Denne regionen er veldig interessant for oss av flere grunner. De endringene som må til framover, vil springe ut av næringer som er viktige her, som offshore, fiskeri og leverandørnæringen, sier Angelfoss, og legger til at de allerede har et godt avtrykk på Nordvestlandet, sier Angelfoss til Sunnmørsposten.

De blå næringene

Banksjefen har definert de såkalte blå næringene som et satsingsområde. Det inkluderer maritim industri, sjømat og akvakultur.

– Vi ønsker å være med på det grønne skiftet. Det betyr at vi vil være med på å investere mye i offshorevind, i verftsindustrien, i akvakultur også videre. Innen matproduksjon, for eksempel, er det knapt nok noe som er mer bærekraftig enn oppdrett, med tanke på hvor mye ressurser man putter inn og hva man får ut av det, sier Angelfoss, som etter at han tok over som landsjef i mai har ivret for bankens satsing innen fornybar energi og det grønne skiftet.

Grønnvasking

– For mange er «bærekraft» og «fornybar» tomme ord. Hva sier du til det?

– Ja, og noen vil også bruke ordet grønnvasking, og det er det kanskje, men nå er ikke tidspunktet for å snakke om det. Det kan vi gjøre seinere. Nå er tida for å putte mest mulig penger inn i å ta ned CO₂-utslippene, sier Angelfoss.

– Du er ikke blant dem som sier at det ikke er noen vits i at vi gjør noe, så lenge de store forurenserne fortsetter som før?

– Hvis vi leter etter grunner til å ikke foreta oss noe, så finner vi det. Men hver og en av oss kan gjøre litt, og til sammen blir det mye. Vi kan ikke vente, sier han.

Økonomisk insentiv

Som banksjef mener Angelfoss at bankene vil spille en sentral rolle i dette arbeidet.

– Finans og banker styrer med investeringene sine veldig mye av retningen på det som skjer, sier Angelfoss.

Mye av retningen til dette arbeidet bestemmes fra Brussel og EUs taksonomi «The European Green Deal». I den blir selskaper målt på hvor bærekraftig virksomheten deres er, og for at bankene selv skal klare å skaffe seg finansiering, må de vise til at de selv har en grønn utlånsportefølje.

Derfor velger de aktivt å låne ut til selskaper som er har god bærekraftsscore.

– Det er et økonomisk insentiv som akselererer et nødvendig skifte. Det påvirker selvsagt hele finansnæringen, og det er mange banker som er interessert i det samme som oss. I Danske Bank har vi satt oss et mål om at vi innen utgangen av 2023 skal ha 300 milliarder i kapital til bærekraftig finansiering, og det ser det ut som vi når, sier Angelfoss.

Grønne lån er fremtida

EU sitt mål er å dreie investeringer i en grønnere retning, og i framtida kan det bli et krav for å få finansiering.

– Hvis noen kommer til dere med en gullkantet idé som trolig er svært lønnsom, men som forurenser mye. Vil de da få finansiering?

– Jeg tror at det framover vil bli veldig vanskelig å få finansiering hvis det ikke er bærekraftig.

EU-taksonomien ventes å tre i kraft i høst

Bærekraftsdirektør: – Sunt om bransjen ser seg selv i speilet

Skue sparebank lanserer grønne lån