FinansWatch

Ny undersøkelse: Nordmenns økonomiske forventninger stuper – laveste framtidstro siden 1992

Til tross for gode tider har norske husholdningers framtidstro stupt. Ikke siden den finansielle krisen i Asia i 1998 har den falt så mye på ett kvartal.

Finans Norges Idar Kreutzer minner om at de fleste i Norge har flytende rente, og han ber om aktsomhet med rentehevinger. | Foto: Kilian Munch/Finans Norge

Det kommer fram i hovedindikatoren i Forventningsbarometeret, som lages kvartalsvis av Finans Norge og Kantar Public. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Mens den lå på 1,8 i første kvartal i år, har den for andre kvartal falt til -15,8. Husholdningene har ikke rapportert lavere framtidstro på egen økonomi siden 1992.

Det kan fremstå som et paradoks at husholdningenes forventninger faller rekordmye mens norsk økonomi er inne i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet, påpeker Finans Norge.

– Folk flest har en trygg jobb. Mange har også økt sine buffere gjennom pandemien. Når vi likevel ser et fall, tror vi det henger sammen med uvanlig høy prisøkning, særlig på energi, men også på matvarer – og renteøkning, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, til NTB.

Inflasjon, rente og Ukraina

Direktøren viser til at nordmenn har hatt høy tillit knyttet til utsiktene for egen økonomi, også ved kriser og tilbakeslag. Det er med god grunn, med solide norske statsfinanser og regjeringer med en kraftfull verktøykasse for å bøte på lavere vekst.

Den geopolitiske usikkerheten, som er skapt av Russlands angrep på Ukraina, kommer på toppen av usikkerheten husholdningene opplever, skriver Finans Norge.

– Uansett hvilke grupper vi bryter dette barometeret ned på, er utviklingen lik, og vi kan observere et kraftig fall. Det underbygger at det er felles drivkrefter som ligger til grunn og ikke spesifikke forklaringer som bare er relevante for noen grupper eller regioner, sier Kreutzer.

Treffer bredt

Finans Norge-toppen viser til at stigende priser og økt rente treffer bredt.

– Dette finner vi også igjen når vi bryter ned på politisk tilhørighet. Husholdninger med tilhørighet i både rød og blå blokk går totalt sett fra optimisme til pessimisme dette kvartalet, sier Kreutzer.

Rentenivået er lavt historisk sett. Samtidig er gjelden i norske husholdninger høyere enn den noen gang har vært. Det betyr at en renteøkning biter hardere enn den ville gjort med et lavere gjeldsnivå, understreker Finans Norge. Norges Bank anslår at boliglånsrentene vil ligge nær 4 prosent ved utgangen av 2023.

– Dersom inflasjonen i år blir høyere enn anslått, vil det påvirke reallønnsveksten for norske arbeidstakere negativt, og på toppen av dette kommer høyere lånekostnader. I det lyset er det ikke overraskende at husholdningenes framtidstro faller, sier Kreutzer.

Sparing – og reise

Direktøren i Finans Norge påpeker samtidig at sparingen i norske husholdninger i gjennomsnitt har vært rekordhøy gjennom pandemien. Det betyr at husholdningene har buffere. Spørsmålet blir om man vil bruke av disse bufferne for å opprettholde forbrukstakten dersom kjøpekraften svekkes, poengterer Kreutzer.

Av husholdningenes prioriteringer fremover vil Finans Norge særlig trekke fram ønsket om å spare og nedbetale lån øker, samt at reise er den forbrukskategorien som skiller seg ut positivt.

– Det er slett ikke unaturlig at man tilpasser forbruket og prioriterer sparing og nedbetaling av lån når man opplever økt usikkerhet om egen økonomi og høyere rente. Samtidig viser det også evne til å prioritere. Etter to års pandemi prioriterer norske husholdninger nå reise på bekostning av nesten alle andre forbrukskategorier, sier Finans Norge-direktør Kreutzer.

Håper det ikke blir selvoppfyllende

Idar Kreutzer minner om at de fleste i Norge har flytende rente, og han ber om aktsomhet med rentehevinger.

– Man må vurdere hvor mye innstramming som er nødvendig, sier han.

Han håper også at det ikke blir en overreaksjon i befolkningen, noe som lett kan bli selvoppfyllende. Finans Norge legger vekt på de lange linjene.

– Vi håper at disse tallene ikke indikerer et brått skifte i folks atferd, sier Kreutzer til NTB.

Mer fra FinansWatch

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch