En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden sin i en avgrenset periode, som regel fem år, mot å få slettet restgjelden.

Regjeringens mål med de foreslåtte endringene i gjeldsordningsloven, som nå sendes på høring, er at de som oppfyller lovens vilkår enklere og raskere skal kunne komme frem til en gjeldsordning.

I dag har nærmere 30.000 nordmenn forbruksgjeld på nesten én million kroner i snitt. Over syv prosent av befolkningen er registrert som dårlige betalere. Den siste tiden har det også vært en sterk økning i mislighold på av forbrukslån. 

– Å slite med økonomien kan få store konsekvenser. I verste fall må familier gå fra hus og hjem, samliv går i oppløsning og barn vokser opp i utrygghet. Personer med alvorlige gjeldsproblemer kan søke om gjeldsordning, men ofte kan det ta lang tid å få på plass en gjeldsordning. Det vil vi nå endre på, sier forbrukerminister Olaug Bollestad (Krf) i en pressemelding.

Saksmengden har ligget stabilt på i overkant av 2 000 gjeldsordninger årlig. I 2019 kom det i stand 1 894 gjeldsordninger, mens antallet var en god del høyere i 2020 med ca. 2 500 gjeldsordninger.

Et av forslagene er at skyldnere ikke lenger skal behøve å oppsøke Nav før det søkes om gjeldsordning.

Det foreslås også at det skal bli enklere å endre gjeldsordningen mens den løper, og at personer med gjeldsordning skal få tettere oppfølging, slik at flere fullfører ordningen og heller ikke havner i nye gjeldsproblemer senere.

Ordningen omfatter alle typer gjeld, også til det offentlige, og man kan som hovedregel bare benytte ordningen én gang i løpet av livet.

Forenklingsutvalget er satt

VG: Strid om finansministerposten

Halvparten av norske fusjoner de siste fem årene ble stoppet