Eiendomskreditt mener rammeverket for grønne lån er godt nok – selv før taksonomien kommer

Det har vært diskusjoner om reglene i Norge har vært gode nok for byggebransjen, som da igjen ville gjøre det vanskelig for bankene å gi grønne lån. Ikke et stort problem, mener Eiendomskreditt.
Leder for bærekraft og samfunnsansvar Kathrine Kristiansen i Eiendomskreditt tror ikke norske banker vil slite med grønne lån når taksonomien er på plass. | Foto: Eiendomskreditt
Leder for bærekraft og samfunnsansvar Kathrine Kristiansen i Eiendomskreditt tror ikke norske banker vil slite med grønne lån når taksonomien er på plass. | Foto: Eiendomskreditt

Forrige uke skrev FinansWatch om Boligprodusentene og deres meninger om at norske banker ikke fikk gi ut grønne lån som samhandlet med taksonomien, når den kommer. Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene fortalte da til FinansWatch at sånn som reglene innen bygg er nå, kan ikke bankene levere grønne lån til bygg innenfor taksonomiens regler.

Det var også Pareto Bank til dels enige i, og mente at det ikke er noen ordentlig klassifisering for hva som gjelder, men at bankene har jobbet mye med problemet og at det er bankene sitt ansvar.

For Eiendomskreditt blir det vanskelig å si noe på byggetkniske krav, men i banken er de ikke enige i at norske banker ikke kan stille med grønne lån, til tross for at reglene ikke stemmer overens med det som vil komme i taksonomien.

– Eiendomskreditt har utarbeidet et rammeverk for utstedelse av grønne obligasjoner basert på ICMA’s Green Bond Principles fra 2018. Dette vil gjøre at vi er i stand til å utstede grønne obligasjoner for å finansiere energieffektive næringsbygg, sier leder for bærekraft og samfunnsansvar Kathrine Kristiansen i Eiendomskreditt til FinansWatch.

Banken har i tillegg hentet inn en uavhengig annenhåndsvurdering av rammeverket fra Sustainalytics, og viser til at eiendommer som oppfyller kriteriene i rammeverket deres kan få finansiering med midler fra grønne obligasjoner.

En overgangsfase

Videre forteller hun om perioden Eiendomskreditt jobbet med rammeverket, og hvordan det da forekom endringer i screeningskritereine i taksonomien underveis.

– Det kom store endringer i de foreløpige screeningskriteriene for grønne bygg i EU-taksonomien. Vi hadde derfor dialog med markedsaktører for å danne oss et inntrykk av hvordan rammeverket ville bli mottatt selv om de endelige screeningskriteriene var uavklart, sier hun.

– Eiendomskreditt mener derfor det vil være en overgangsfase der de gamle standardene, som vi har i vårt rammeverk, vil bli brukt og ansett som gode nok. Mens det på sikt vil være screeningkritereiene fra EU som gradvis overtar som standard, legger hun til.

I artikkelen med Boligprodusentene forklarer direktør Jæger at taksonomien krever 10 prosent lavere primærenergibehov enn energikravet i de nasjonale byggereglene, og at dette energikravet ikke blir brukt i Norge. Derfor mener han at norske banker ikke får stå klare til start. Det er ikke Kristiansen og Eiendomskreditt enige i.

– Vi er ikke uenige i at det er et problem at byggteknisk forskrift i Norge ikke samsvarer med bygningsenergidirektivet fra EU, men Eiendomskreditt kan gi grønne lån til nye eller eksisterende bygg som oppfyller andre screeningkriterier enn det ene kriteriet som blir nevnt, forteller Kristiansen.

Hun sier at Eiendomskreditt sitt rammeverk inneholder flere kriterier for grønne bygg, både for nye og eksisterende bygg, renoverte bygg og bygg som har egen miljøklassifisering. Et eksempel hun drar frem er at Eiendomskreditt har i sitt rammeverk «Nye og eksisterende bygg som tilhører topp 15 prosent mest energieffektive bygg i Norge», kvalifiserer til grønn finansiering.

– Dette kriteriet er i tråd med ett av screeningkriteriene for grønne bygg i EU-taksonomien. Det vil si at det finnes flere måter for bankene å finansiere grønne bygg som også oppfyller screeningkriteriene for grønne bygg i EU-taksonomien enn det ene kriteriet som blir omtalt av direktøren i Boligprodusentene, sier Kristiansen.

– Ikke kritisk for banken

Derfor mener Eiendomskreditt at det ikke er kritisk for banken at det ikke er samsvar mellom ny byggteknisk forskrift og bygningsenergidirektivet fra EU. Men de er klar over at det over tid ville vært en fordel med mer standardisering mellom norske og europeiske byggtekniske forskrifter, slik at alle tar i bruk screeningkriteriene fra EU-taksonomien.

– Bekymringen om at norske banker ikke får stille til start synes derfor å være noe overdrevet. Både fordi Eiendomskreditt sitt rammeverk i stor grad er i samsvar med screeningkriteriene for grønne bygg i taksonomien. Men også fordi de gamle standardene i en overgangsfase anses som gode nok, sier Kristiansen.

I Eiendomskreditt vurderer de at selskapet ligger godt an i forhold til kriteriene i EU-taksonomien, og kan fortelle at deres rammeverk avviker mindre fra taksonomien enn hva de tidligere hadde forventet.

Kristiansen forteller at de vil ta høyde for kriteriene i EU-taksonomien når Eiendomskreditt sitt rammeverk skal oppdateres, men at banken sine grønne lån vil fortsette å være grønne, også før de gjør dette.

– De 11 prosentene av låneporteføljen vi har kategorisert som grønne i dag, vil også være grønne etter screeningkriteriene i EU-taksonomien, sier hun.

Direktør i Boligprodusentene: – Sånn som det er nå, kan ikke bankene levere grønne lån til bygg

Pareto Bank om ESG-regler av grønne lån: – Det er ikke en ordentlig klassifisering

Fremtind om det grønne skiftet: – Vi må passe på at vår policy ikke gjør at vi utelukker selskaper fordi de er små 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også