Finanstilsynet: Krisen kan bli dyp og langvarig

Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi er usikker, og vil i stor grad avhenge av utviklingen i smitten, slår Finanstilsynet fast.
Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen på Finanstilsynets pressekonferanse i Oslo onsdag. | Foto: NTB
Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen på Finanstilsynets pressekonferanse i Oslo onsdag. | Foto: NTB
NTB-Jan-Morten Bjørnbakk

I rapporten Finansielt utsyn desember 2020 understreker Finanstilsynet at det fortsatt er stor usikkerhet om koronaepidemiens forløp og økonomiske virkninger. Tilsynsdirektør Morten Baltzersen peker på at vaksine etter hvert vil gjøre det mulig å avvikle inngripende smitteverntiltak.

– Det vil likevel kunne ta lang tid før den økonomiske aktiviteten er tilbake på samme nivå som før pandemiutbruddet. Enkelte næringer kan også stå overfor varige endringer i etterspørselen. Banker og forsikringsforetak må derfor ta høyde for at krisen kan bli dyp og langvarig, sier Baltzersen.

Høy gjeldsgrad bekymrer

Tilsynet uttrykker bekymring for den høye gjeldsgraden i norske husholdninger. Det utgjør en vesentlig sårbarhet i norsk økonomi, heter det i rapporten.

Veksten har tatt seg opp siden i sommer, og en stor og økende andel tas opp av låntakere med høy gjeld sammenlignet med inntektene.

– Høy gjeld bidrar til at mange husholdninger er sårbare ved inntektstap, økt rentenivå og prisfall på boliger, sier Morten Baltzersen.

Må ikke overdrives

Norges Eiendomsmeglerforbund sier seg enig i tilsynets vurdering at høye boligpriser og høy gjeldsbelastning utgjør en systemrisiko. Men mener denne bekymringen ikke må overdrives.

– I vurderingen av sårbarhet må det tas i betraktning at husholdningenes rentebelastning er historisk lav, og at det er svært lav sannsynlighet for at rentene vil øke betydelig i årene som kommer. Samtidig er norske bankers utlånspraksis transparent og godt regulert gjennom den gjeldende boliglånsforskriften, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Færre forbrukslån

Den mangeårige veksten i forbrukslån er nå snudd til en nedgang. Tilsynet mener både det økonomiske tilbakeslaget og innføring av gjeldsregister har ført til at nye forbrukslån har falt kraftig i år. Finanstilsynet peker også på at flere kunder med lav betalingsevne nå får avslag etter at utlånerne har fått bedre innsikt i søkernes økonomi.

Holde tilbake overskudd

Rapporten peker på at bankenes kapitaldekning er høy og økende. Men dette skyldes først og fremst reguleringer som ikke øker bankenes soliditet. Tidligere kriser har vist at det kan ta tid før utlånstap blir bokført i regnskapene. Rådet til bankene er at de må ta høyde for at utlånstapene kan øke betraktelig framover.

– Den store usikkerheten tilsier at bankene bevarer egenkapitalen ved å holde tilbake overskudd, slik at de er i god stand til å yte lån til kredittverdige kunder også i en situasjon med store utlånstap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Finans Norge: – Regjeringen bestemmer hvor lenge kompensasjonsordningen skal løpe

Inkassoselskap mener konkursveksten er urovekkende: – Det ser mørkt ut for Norges to største byer 

Nordea om bærekraft: – Det blir ikke bare synsing, vi ser til hva fakta sier 

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også