Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) økte 7,6 prosent i 3. kvartal. Dermed ble knapt to tredeler av nedgangen i 1. og 2. kvartal hentet inn igjen.

Disponibel inntekt, som viser hva landet har igjen til konsum og sparing, vokste hele 9,8 prosent. Likevel var den 6,5 prosent lavere enn i 4. kvartal 2019, før koronapandemien traff Norge.

SSB skriver at omkring 80 prosent, eller 50 milliarder kroner kom fra økt aktivitet i norsk økonomi.  20 prosent kom fra netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet.

BNI-utviklingen viser godt hvordan krisen treffer ulike sektorer i økonomien ulikt.

−2020 er preget av store forskyvinger mellom privat og offentlig sektor. Nedgangen i økonomisk aktivitet gir et tilsvarende sterkt fall i nasjonalinntekten. Men staten bærer mye av nedgangen, i form av lavere skatteinntekter og høyere utgifter, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB i en artikkel.

Statlige tiltak har hjulpet husholdningene, samtidig som mange har vært flinke til å spare.

− Det er store forskjeller mellom husholdningene, men sett under ett faller ikke inntektene deres like dramatisk som nasjonalinntekten. Selv om konsumet har tatt seg opp i 3. kvartal, er sparingen i husholdningene fortsatt uvanlig høy, sier Sletten.

Finansielt utsyn: Bankene må ta høyde for betydelig økning i utlånstap

Brutalt for næringslivet i Oslo: 78 konkurser i november

Sunndal Sparebank endret på planene etter ny fusjon – nå skal de slå seg opp i Kristiansund