– Markedet har vært gjennom store svingninger siden slutten av fjoråret. I begynnelsen av året var risikopåslagene i kapitalmarkedet rekordlave. Deretter kom det en kraftig økning i risikopåslag i mars, og da var de nesten på samme nivå som under finanskrisen, sier finansdirektør Ottar Ertzeid i DNB til Finansavisen.

– Den seneste tiden har vi sett en gradvis normalisering, men risikopåslagene er fremdeles høyere enn hva det var før koronakrisen, legger han til.

Avisen skriver at det er langt dyrere for bankene å finansiere seg nå sammenlignet med før koronakrisen, selv om pengemarkedsrentene har falt og kapitalmarkedene er i ferd med å normaliseres. I forkant av pandemien lå påslaget som bankene måtte betale i kapitalmarkedet på cirka 0,5 prosentpoeng i snitt. På det høyeste var risikopåslaget hele 1,6 prosentpoeng, mens det nå er nede i omtrent 0,8 prosentpoeng.

– De laveste prisene som kundene nå får på boliglån på 1,4-1,5 prosent ville neppe vært lønnsomme å tilby til kundene uten boliglånsobligasjoner utstedt gjennom kredittforetak, sier finansdirektør Bengt Olsen i SpareBank 1 Nord-Norge til Finansavisen.

– I april tapte bankene en del på at boliglånsrentene ble kuttet raskere enn pengemarkedsrentene og innskuddene falt i pris. Først etter de to siste rentekuttene fra Norges Bank har pengemarkedsrentene normalisert seg, legger han til.