Bransjeorganisasjonen mener at det aldri før har vært viktigere at konkurranseutsatte bedrifter får danne normen for lønnsoppgjøret, og at de etterfølgende oppgjørene følger opp.

– Konsekvensen for finans er at både det sentrale tariffoppgjøret og lokale lønnsprosesser må utsettes til vi ser resultatene fra oppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i en pressemelding.

I revidert nasjonalbudsjett anslås det økonomisk vekst på minus 4 prosent og ledigheten på 5,9 prosent i 2020. I tillegg er lønnsvekstprognosen satt til 1,5 prosent. Finans Norge peker på at rapporten fra Teknisk beregningsvalg viser at lønnsoverhenget, det vil si det som allerede er delt ut som lønnstillegg i år som følge av oppgjøret i fjor, er på 1,4 prosent.

– Vi skal forhandle først, men har makroøkonomene i Finansdepartementet rett og den økonomiske normen for lønnsoppgjørene i Norge blir 1,5 prosent, ja da har vi fint lite kroner å forhandle om, sier Runa Opdal Kerr.

– Aldri før har det vært viktigere at konkurranseutsatte bedrifter får danne normen for årets lønnsoppgjør, og at de etterfølgende oppgjør følger opp. Bare slik kan vi beholde og styrke vår konkurransekraft og danne grunnlaget for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. Det er en selvfølge at finansnæringen deltar i denne dugnaden, sier Kerr i pressemeldingen.