Norsk økonomi er inne i en dyp nedtur som følge av de drastiske tiltakene som er iverksatt for å bekjempe koronaviruset.

I sin siste konjunkturrapport skriver Handelsbanken Capital Markets at de venter et varig verditap for norsk økonomi. Konsekvensen er at verdiskapingen de neste årene blir lavere enn hva den ellers ville ha vært, og sysselsettingen blir lavere.

Banken omtaler situasjonen vi er inne i nå som en krise uten sidestykke.

«Selv om vi forventer at norsk økonomi gradvis åpner opp igjen, ser vi ikke for oss at aktiviteten vil ta seg helt opp til utgangspunktet. Utfordringene forsterkes av fallet i oljeprisen, som vil tynge petroleumsinvesteringene allerede fra i år».

Arbeidsledigheten vil avta fra de spesielt høye nivåene vi nå observerer, men fortsatt holde seg høy de neste årene.

Permitteringer skutt i været

De økonomiske konsekvensene av smittevernstiltakene har kommet godt til syne i arbeidsmarkedet, understreker Handelsbanken.

«Permitteringer av ansatte har skutt i været, og med det har også den registrerte ledigheten kommet opp i svært høye nivåer. Arbeidsledigheten er per i dag oppe i 10 prosent av arbeidsstyrken. Dette er den høyeste ledighetsraten vi har sett siden andre verdenskrig. Medberegnet antall delvis ledige og på arbeidsmarkedstiltak, er andelen arbeidssøkere oppe i 15 prosent av arbeidsstyrken».

Handelsbanken Capitals Markets mener at aktiviteten i norsk økonomi rammes gjennom følgende kanaler

• Direkte pålegg fra myndighetene, som innebærer driftsstans eller begrensninger for en rekke virksomheter.
• Bratt fall i etterspørselen blant våre viktigste handelspartnere. Situasjonen er spesielt alvorlig i eurosonen, hvor veksten var svak allerede i forkant av virusutbruddet.
• Brutte verdikjeder. Produksjonsstans blant Norges handelspartnere begrenser importen av innsatsvarer som brukes til ferdigstillelse her hjemme. Ifølge PMI har leveringstidene økt markert.
• Et markert fall i oljeprisen. Lavere oljepriser fører til et raskere og brattere fall i petroleumsinvesteringene. Dette omtales nærmere i et eget avsnitt.
• Reduksjon i reisetrafikken. Ikke bare på tvers av landegrensene (turisme), men også i form av redusert innenlands reise og møtevirksomhet
• Forstyrrelser i finansmarkedene. Oslo Børs har falt med 20 prosent fra toppen, kredittpåslagene har økt, og tilgangen til langsiktig finansiering forventes å være krevende også i tiden fremover.
• Økt usikkerhet, som igjen kan legge en demper på både konsum- og investeringsviljen. Konsumenttilliten i Norge (CCI) har falt markert til sitt laveste nivå i tidsserien fra 2007. Indikatoren knyttet til husholdningenes egen økonomiske situasjon har ikk«e vært lavere siden finanskrisen.

Langtidsvirkninger etter at helsekrisen er over

«Denne oppsummeringen bærer bud om at norsk økonomi ikke bare er hardt rammet på kort sikt. Vi må også regne med å se langtidsvirkninger etter at selve helsekrisen er over».

Ifølge Handelsbanken sine beregninger blir verdiskapingen i Fastlands-Norge liggende om lag 5 prosent lavere de neste årene sammenlignet med det som var utgangspunktet før koronakrisen.

I 2020 ventes det at Fastlands-BNP vil falle med 5,8 prosent i 2020, før økonomien igjen stiger med 3,6 prosent i 2021 og 1,8 prosent i 2022.

«Men selv med positiv vekst igjen de neste årene, er det altså langt opp igjen til trendlinjen for produksjon fra perioden før korona- og oljekrisen», skriver Handelsbanken.