I en kronikk i Aftenposten søndag beskrev en enke hvordan økonomisk rot førte til en ekstra belastning midt i sorgen.

Blant annet nektet banken henne innsyn i hennes avdøde manns betalingsforpliktelser, og den slettet alle betalingsavtalene hans.

Ifølge Bits AS, som er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap, er målet med en ny digital løsningen Oppgjør etter dødsfall (Altinn dødsbo), å forenkle prosessen etter dødsfall – gjennom digitalisering og deling av data i prosesser som i dag er kompliserte og analoge/papirbaserte.

Ifølge Finans Norge er målet å starte med løsningen første kvartal neste år.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge sier til Aftenposten at målet er at etterlatte kan henvende seg ett sted og få full oversikt over økonomiske avtaler den avdøde hadde.

Finansforetakenes taushetsplikt er imidlertid streng. Dette bekrefter Staavi overfor avisen:

– Det er ekstremt streng regulering av taushetsplikten for banker knyttet til sine kunder kontoforhold. Det kan synes rart for etterlatte som har levd et helt liv sammen. Men lovgiver har besluttet at det er slik det skal være, og Finanstilsynet etterser at bankene forholder seg til dette, sier han til Aftenposten.

Det er imidlertid noen unntak i den nye arveloven: Etterlatte kan få innsyn i transaksjoner de siste tre månedene før dødsfallet. Når særlige grunner tilsier det, kan innsynsretten utvides til 12 måneder.