– Vi forsøker å skaffe oss et bilde av innholdet i lekkasjene, og vi har tatt kontakt med Fincen for å skaffe oss oversikt over hva som ligger i informasjonen som er lekket, sier assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe til kanalen.

Ifølge Økokrim-sjefen er det for tidlig å si hva den norske etaten kan få fra Fincen som er relevant med tanke på virksomheter i Norge, men at de ønsker å få best mulig oversikt og et bilde av eventuelle forhold som bør følges opp som straffesaker her til lands.

Flere land

Ifølge Aftenposten viser de lekkede dokumentene at de største bankene godkjenner pengeoverføringer til tross for at de ikke vet hvem kunden er og at de bistår kunder som er involvert i offentlige svindel- og korrupsjonssaker.

Dokumentlekkasjene som ble kjent søndag, skal ifølge avisa også vise at amerikanske banker har varslet sine myndigheter om rundt 160 millioner dollar som har gått via det delvis statseide DNB-konsernet. Det tilsvarer over 1 milliard kroner etter dollarkursen for de rapporterte årene.

Underlagt avsløringsforbud

DNB har selv sendt flere tusen rapporter til Økokrim de siste årene. Men fordi MT-rapportene er hemmelige, kan ikke banken svare på om de i likhet med de amerikanske bankene har varslet om transaksjonene i lekkasjen.

DNBs konserndirektør for kommunikasjon, Thomas Midteide, sier til NRK at rapportering av denne typen transaksjoner til myndighetene er et tegn på at systemet fungerer, og ikke nødvendigvis et tegn på at det har skjedd noe galt.

– Bankene skal alltid melde inn transaksjoner som er mistenkelige, og det viser Aftenpostens saker er gjort, sier han til kanalen.