Torsdag blir det kjent hva styringsrenta fra Norges Bank blir videre. Da publiseres også Pengepolitisk rapport med analyser og strategi framover for norsk økonomi.

Følgene av koronaviruset vil prege økonomien i lang tid framover. Etter at pandemien slo inn i mars, har økonomien falt brått i Norge og resten av verden.

Sentralbankens styringsrente ble kuttet i rasende fart. Først fra 1,5 til 1 prosent den 12. mars. En uke etter, 20. mars, ble styringsrenten kuttet på nytt, fra 1 prosent til 0,25 prosent.

Deretter 7. mai ble den norske styringsrenten satt til null for første gang. Samtidig sa sentralbanken at renta kan bli liggende på null fram til 2023.

– Styringsrenten vil mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover. Vi ser ikke for oss at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned, sa sentralbanksjef Øystein Olsen den gangen.

Stimulanser

I forkant av det kommende styremøtet torsdag sier ekspertene og analytikerne at norsk økonomi ser ut til å ta seg opp igjen.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB, mener det er oppløftende signaler fra norsk økonomi som antyder at fallet i koronakrisens akuttfase har vært mindre enn fryktet.

– Det er likevel ingen tvil om at norsk økonomi er i en svært krevende situasjon, og at det er behov for store stimulanser i lang tid framover. Derfor vil Norges Bank med høy sannsynlighet holde på sin plan fra maimøtet om å holde styringsrenta på rekordlave null prosent de neste tre årene, sier Haugland til NTB.

Tror på 2022

SSB mener også det er lyspunkter i sikte. I den ferske rapporten Konjunkturtendensene sier forsker Thomas von Brasch at norsk økonomi ser ut til å ta seg opp etter nedstengningen, men at etterspørsel og lav oljepris vil prege økonomien i flere år framover.

– Renta ventes å være rekordlav lenge, men vi tror på en forsiktig renteoppgang fra 2022, sier SSB-forskeren, som venter at styrerenta er på 0,75 prosent på slutten av 2023.

Han advarer om at en styringsrente som er senket til null, ikke kan avlaste situasjonen hvis økonomien forverres. Derfor er økonomien nå uvanlig sårbar overfor ytterligere forstyrrelser.

Forutsetter lavt smittenivå

– I prognosene har vi lagt til grunn at smitten holdes nede med få aktive smitteverntiltak, men det er risiko for at smitten igjen kan tilta, både nasjonalt og internasjonalt. I så fall vil lavkonjunkturen kunne bli både dypere og atskillig mer langvarig enn det vi nå ser for oss, sier Brasch.

Nordeas analytiker Dane Cekov sier at det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen framover, selv om man vet mer nå enn i mai, da renten ble satt til null.

– Vi ser et visst potensial for en høyere rentebane mot slutten av prognosehorisonten, siden utsiktene ikke er like dystre som de var i mai, sier han.