Esa tar Norge til Efta-domstolen på grunn av eierskapsbegrensninger i bank og forsikring

Overvåkingsorganet Esa har besluttet å bringe Norge inn for Efta-domstolen. De to sakene handler om eierskapsbegrensninger i finansforetaksloven.
EØS-RETT: Bygningen i Luxembourg som huser EFTA-domstolen. Hvert av medlemslandene Island, Norge og Liechtenstein sender sin dommer. Domstolen skal avgjøre tvister om tolkningen av EØS-avtalen. | Foto: Jonas Berge / NTB
EØS-RETT: Bygningen i Luxembourg som huser EFTA-domstolen. Hvert av medlemslandene Island, Norge og Liechtenstein sender sin dommer. Domstolen skal avgjøre tvister om tolkningen av EØS-avtalen. | Foto: Jonas Berge / NTB
NTB, Benjamin Nordtømme

Begge sakene er knyttet til nasjonale lover og forvaltningspraksis om spredt eierskap som i de fleste tilfeller hindrer aksjonærer i å eie eller erverve mer enn 20 til 25 prosent av aksjene i et finansforetak, opplyser Esa i en pressemelding.

Esa er EFTA Surveillance Agency, som har i oppdrag å undersøke etterlevelsen av EØS-avtalen, og kan klage inn medlemslandene for angivelige traktatsbrudd.

Den første av de to sakene beskrives som en oppfølger til EFTA-domstolens avgjørelse i Netfonds-saken fra 2016.

Spørsmålet domstolen den gang tok stilling til var hvorvidt spredt eierskap er forenlig med EØS-avtalens garantier for grunnleggende friheter, herunder etablering og fri bevegelse av kapital.

EFTA-domstolen noterte seg at Norge forfølger et legitimt mål med disse restriksjonene – altså: å forhindre at ledende ansatte blir for dominerende i forhold til det øvrige aksjonærfellesskapet. 

Innskrenkningen er heller ikke EØS-lovstridig i seg selv, mente dommerne, men de kom samtidig til konklusjonen at det finnes mindre restriktive tiltak for å oppnå målet de definerte som legitimt.

De norske eierskapsrestriksjonene ble opprettholdt, uten endringer, til tross for domstolens avgjørelse. 

Overvåkningsorganet Esa besluttet å åpne en formell trakatsbruddprosedyre, og begrunnet dette i 2020 med at eierskapsbegrensningene «utgjør en uberettiget restriksjon på etablering og fri bevegelse av kapital, og må endres.»

Beslutningen om å henvise sakene til EFTA-domstolen er det tredje og siste trinnet – og det vil nå være opp til dommerne i nevnte domstol å avgjøre saken, i Esas eller Norges favør.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Les også