Kritiserer Finanstilsynet for lang saksbehandlingstid

– Vi forstår ikke hvorfor de skal bruke opptil et år på å pynte på egne vedtak når det kommer en klage, sier advokat.
KRITISK: Advokat Harald Strandenæs er kritisk til lang klagebehandlingstid i Finanstilsynet. | Foto: NTB/Advokatfirmaet Strandenæs
KRITISK: Advokat Harald Strandenæs er kritisk til lang klagebehandlingstid i Finanstilsynet. | Foto: NTB/Advokatfirmaet Strandenæs

– Du kan tenke deg hvordan det er å jobbe i et større revisjonsfirma når du er han ene som har fått beskjed om at du skal fratas bevilgningen. 

Slik beskriver advokat Harald Strandenæs hverdagen for de regnskapsførere og revisorer som venter på klagebehandlingen etter å ha blitt varslet om tilbakekall av autorisasjon av Finanstilsynet. Klagebehandlingen kan nemlig ta flere år. 

Når Finanstilsynet trekker tilbake autorisasjonen til en regnskapsfører eller revisor, kan vedkommende klage. Mens klagen behandles, utsettes iverksettelsen av vedtaket. 

Klagen går da til Finanstilsynet, som har anledning til å omgjøre sitt eget vedtak. Dersom tilsynet ikke velger å gjøre dette, skal saken sendes videre til behandling i Finansdepartementet. Før saken sendes videre, skriver Finanstilsynet en kommentar til klagen som følger den videre i systemet. 

– Vi ser at klager til Finanstilsynet kan ligge ubehandlet i flere år, til og med uten midlertidig svar, sier Strandenæs.

I strid med menneskerettskonvensjonen

Han sier at saksbehandlingen er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen når behandlingen trekker så langt ut i tid. 

Sen saksbehandlingstid er også et problem i skattesaker. Finansdepartementet har derfor sendt et nytt lovforslag på høring om standardisert (og lavere) erstatning for de som opplever at saksbehandlingstiden blir så lang at den utgjør et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen.

I sitt høringssvar på lovforslaget om kompensasjon for brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen i saker om tilleggsskatt, kaller Advokatfirmaet Strandenæs forslaget en flau innrømmelse av at Finansdepartementet har gitt opp å overholde nødvendige rettssikkerhetskrav, og i stedet går inn for å kutte kompensasjonen til de som rammes. 

Bakgrunnen for høringen er at Finansdepartementet vil fastsette standardsatser for kompensasjon til de som opplever så lang saksbehandlingstid i skattesaker at det er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Advokatfirmaet foreslår i stedet to tiltak: For det første at antallet saker som ender med klagebehandling reduseres, for det andre at kapasiteten til klagebehandling økes til et nivå der man unngår brudd på konvensjonen. 

Kan vente flere år på behandling

Strandenæs har selv erfaring med at klager på vegne av klienter kan måtte vente i flere år på behandling. 

Han stusser over at Finanstilsynet kan bruke svært lang tid på å oversende klager på ferdigbehandlede vedtak til klagebehandling. 

– Vi forstår ikke hvorfor de skal bruke opptil et år på å pynte på egne vedtak når det kommer en klage. Det må gå an å fatte vedtak som har en slik kvalitet at de kan sendes videre uten ytterligere polemisering. 

Advokaten mener det fremstår som pussig at en revisor eller regnskapsfører skal måtte tåle å få trukket tilbake autorisasjon basert på et for lengst foreldet tilsyn. Det vanlige er jo at man retter opp i de forhold som påpekes. Her opplever revisor og regnskapsfører at de kan ha drevet god praksis i flere år etter tilsynet, men likevel mister autorisasjonen basert på historikk.

Departementet: Loven regulerer saksgangen

Klager på Finanstilsynets vedtak behandles i Finansdepartementet. Tilsynet henviser derfor til departementet for kommentarer på klageprosessen.

Seniorrådgiver Kjersti Rustand i Finansdepartementet opplyser at det er forvaltningsloven som regulerer gangen i disse klagesakene. 

– Klager som kommer til Finanstilsynet, skal ifølge forvaltningsloven først vurderes av førsteinstansen. De kan oppheve eller endre vedtaket hvis de finner klagen begrunnet. Hvis vedtaket ikke blir opphevet eller endret, skal sakens dokumenter sendes videre til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Loven legger altså opp til at førsteinstansen skal foreta en viss behandling av klagen, før den oversendes klageinstansen, skriver Rustand i en epost til Finanswatch.

Klagenemnda i revisor- og regnskapsførersaker ble opprettet i 2012. Det er denne som behandler klagesakene når Finanstilsynet fatter vedtak etter revisorloven og regnskapsloven. 

Nå har imidlertid Finansdepartementet satt ned et utvalg som skal vurdere finanstilsynsloven og Finanstilsynets virksomhet. Dette utvalget leverte sin utredning 2. mars, og har anbefalt at klager på Finanstilsynets vedtak bør behandles i uavhengige nemnder, og ikke i Finansdepartementet.

– Ett av punktene i mandatet var å vurdere om det er flere områder enn regnskap og revisjon som er egnet for klagenemnder, og om klagebehandlingen mer generelt bør ivaretas på en annen måte enn med Finansdepartementet som klageinstans, skriver Rustand.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også