I TBU-rapporten før lønnsoppgjøret kom finans ut som en av inntektsvinnerne i fjor med en lønnsvekst på fire prosent. Det er et godt stykke over frontfagsrammen på 2,7 prosent.

Sjeføkonom i Finansforbundet, Sven Eide, mener rapporten tegner et skjevt bilde av finans.

– Denne lønnsstatistikken omfatter grupper utenfor vårt forhandlingsområde og er i tillegg påvirket av kompetanseskiftet i næringen, sier Eide i en kommentar på forbundets nettsider.

Han sier rapporten må granskes nøyere før man konkluderer, men at den høye prisveksten som har vært uansett ikke har ført til reallønnsvekst for mange. 1

– Hva som ligger bak tallene for 2021 må vi analysere nærmere og komme tilbake til. Vi vet at mange lokale lønnsoppgjør ble gjennomført veldig sent i 2020 og noe av den lønnsveksten kan ha havnet i statistikken for 2021. I tillegg kommer effekter knyttet til pandemien som har rammet næringslivet skjevt. Det gjør sammenlikningen på tvers av forhandlingsområder til en mer krevende øvelse, sier Eide.

En av årsakene til skjevheten kan ifølge Eide være at TBU-rapporten inkluderer lønnsveksten til en del høytlønnede ansatte i finans som ikke er omfattet av Finansforbundets forhandlinger og tariffavtaler.

– For å sikre en rettferdig fordeling av lønnsmidlene bør tariffavtalens omfangsbestemmelse utvides, slik at flest mulig ansatte blir inkludert i den lønnsdannelsen som partene tar ansvar for, sier Eide.

En annen årsak til den høye lønnsveksten for finans i rapporten kan være kompetanseskiftet i bransjen. Bransjen har behov for mye ny kompetanse, som det ikke er lett å skaffe. Nye stillinger besettes derfor ofte av personer som kommer inn med høy startlønn, mens lavtlønnede stillinger som er i ferd med å fases ut forsvinner.

Utfordrerbank begynner med kryptovaluta – vil senere flytte inn i metaverset

Nye prognoser anslår en prisvekst på 2,6 prosent i år

Nordea samler all virksomhet i Bergen i ett finanshus: – Jeg tror dette er attraktivt for de ansatte