FinansWatch

– Bank er ikke interessant nok til at folk skal bry seg om en kul, fancy app som gjør betalingsopplevelsen bedre

De tradisjonelle bankene har kommet klart lenger enn fintech-selskapene med å innføre nye tjenester som følge av PSD2-direktivet. Det viser en ny benchmark fra Cicero Consulting. Analysesjef Stefan Astroza har liten tro på at fintech-selskapene noen gang vil bli alvorlige utfordrere til bankene.

Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting Foto: Jörgen Skjelsbæk

PSD2-direktivet skulle føre til en revolusjon. Mange snakket om hvordan de tradisjonelle bankene ville falle når de måtte begynne å dele sine data og hvordan fintech-selskapene skulle «disrupte» hele bransjen. Eller slik lød fortellingen både fra selskaper og media.

Ti måneder etter innføringen av EU-reglene, finnes det få spor av revolusjonen. Det er fortsatt bankene som sitter i førersetet og som har lansert mest funksjonalitet basert på kontoaggregering og betalingsinitiering - de to tingene som PSD2-direktivet virkelig omhandler.

– Bransjen har nok gjort seg en bjørnetjeneste de siste tre-fire årene ved å snakke så utrolig mye om hva direktivet skal bety for bransjen. Nå sitter vi her og ser at kundene kunne ikke ha brydd seg mindre. Det har ikke skapt noen revolusjon, sier Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting.

– Og man må huske på at det er et betalingsdirektiv. Det er ganske logisk at bankene har et forsprang på små fintechselskaper når det gjelder slike løsninger, fortsetter han.

Ting tar tid

Benchmarken over mobilbankfunksjonalitet satte Cicero og Astroza opp da PSD2-direktivet trådte i kraft i september i fjor. Målet var å kunne peke på likheter og ulikheter og vise hvor langt de ulike aktørene hadde kommet med å utvikle ny funksjonalitet som har til hensikt å holde kontroll over privatøkonomien. I den første oppsummeringen kunne de beste aktørene tikke av på tre av ti punkter i sammenligningen.

PFM Features per Juli 2020.jpg
Foto: Cicero Consulting

For å se benchmarktesten i stor versjon, klikk HER.

Siden da har Astroza oppdatert tabellen alt ettersom de 11 selskapene på listen har kommet med nye tjenester. I den siste oppdateringen i midten av juli kan de beste selskapene tikke av på fem av elleve punkter.

– Det går fremover, men de tre gyllene T-er «Ting Tar Tid» gjelder – særlig i bank, sier Astroza.

I den siste oppdateringen er DNB en av de tre som kan tilby fem av elleve tjenester.

– DNB har med den nye mobilbanken vist at de klarer å få ut ny funksjonalitet hyppigere enn tidligere. Norges største bank blir da raskt den som bestemmer både tempo og retning og som tvinger de andre å følge etter, sier Astroza.

Mener det ikker er nok med en app

I en situasjon der de største leder an, de som har brukermassen, kapitalen, tilliten og alt det regulatoriske på plass, er det tøft for en ny utfordrer med liten kundebase, begrenset kapital og som ikke har opparbeidet seg hverken tillit eller regulatorisk kunnskap.

– Utfordringen for fintech-selskapene er at de kan vise at de fra et teknologisk perspektiv kan gjøre ting bedre, men bank er ikke interessant nok til at folk skal bry om en kul, fancy app som gjør betalingsopplevelsen bedre.

– Jeg mener at vi fortsatt har til gode å se noen startups som har kommet dithen at de er store nok, både på ressurser og på kundesiden, at de kan peke ut retningen, sier Astroza.

Hva med selskaper som Horde, Bill Kill eller Spiff?

– Ja, interessante selskaper, men de har til gode å vise at de har en bærekraftig forretningsmodell. Gratulerer til Horde som har fått over 100 000 brukere, og klarer å hente 12 millioner kroner i dagens kapitalmarked. Det er jo en bragd, men det er nå de må bevise at de kan tjene penger og virkelig skalere.

Bankdrevne satsinger

Stefan Astroza ser større muligheter i bankdrevne digitale satsinger som Bulder Bank fra Sparebanken Vest og Himla fra Fana Sparebank.

– De er de første gode eksemplene på at noen tør å gå inn å utfordre det etablerte med en åpenbar fare for at det kan påvirke morbankens bunnlinje. Men timingen for å tilby selvbetjente boliglån til markedsledende renter er perfekt, sier han.

At satsingen kommer fra regionale banker med vekstambisjoner i stedet for fintech-selskaper overrasker ikke Astroza.

– For det første har bankene det regulatoriske på plass. Før det andre har nok kapital til å drive med utlån. Det er en grunn til at startups heller satser på betalingsformidling.

Norge henger etter

Ytterligere en begrensende faktor er at Norge ligger langt etter de nordiske landene hva gjelder antallet godkjente TPP-er, det vil si tredjepartselskaper som enten kan levere betalingstjenester (PISP) eller kontoinformasjonstjenester (AISP) basert på bankenes kontoer og betalingsinfrastruktur, men som i bunn ikke er banker. I Sverige finnes det 25 slike selskaper, Danmark har ni og Finland åtte. Norge har foreløpig bare tre som er godkjent av Finanstilsynet: Vipps, Neonomics og ZTL Payment Solutions. Av disse er bare Vipps som tilbyr tjenester for privatmarkedet.

Vipps har en spesiell situasjon i det norske markedet – et selskap med røttene i DNB og eid av de største bankene, men likevel av de mange betraktet som Norges største fintechstartup. Astroza mener at Vipps lett kunne ha vært utfordreren som hadde snudd opp ned på det norske markedet og blitt et norsk svar på den svenske suksessen Klarna.

– Eierforholdene er den største hindringen til at Vipps får hente ut sitt fulle potensial.

Men om bankene hadde sluppet Vipps løs, hva hadde skjedd da?

– Spoler vi tiden noen få år tilbake var Vipps sin uttalte ambisjon å bli en markedsplass, noe à la Finn.no og kinesiske WeChat. Det er et hårete mål. Men ingen andre aktører i Norge er bedre posisjonert til å kunne bli en «one-stop shop» for finansielle tjenester enn Vipps.

– For alle som ikke sitter i de styrerommene der beslutningene tas, hadde jo det vært skikkelig spennende. Å la Vipps eksperimentere fritt, hadde vært open banking i praksis, sier Astroza.

Mye vil skje på sikt

Selv om PSD2 så langt ikke har ført til noen rivende utvikling og heller ikke vil føre til noen store omveltninger i privatmarkedet de nærmeste årene, er Stefan Astroza overbevist om at mye vil skje på litt lenger sikt.

Han synes heller ikke det er et stort problem om bankene er drivende på tjenester i privatmarkedet så lenge det dykker opp utfordrere, selv om fintech-selskapene til sist ender opp som underleverandører til de eksisterende spillerne.

– Det som hadde vært ille er om bankene ikke hadde vært interessert i å videreutvikle seg selv. Men slik er ikke, norske banker er i stadig utvikling, sier Astroza.

Relaterte

finanswatch no desktop trial banner.jpg

Siste Nytt