Rentehevinger og inflasjon får flere låntakere til å søke om avdragsfrihet på boliglånet sitt. Nordea er blant bankene som sier de har merket en dobling i antallet henvendelser om dette i år. Danske Bank melder om en økning på 30 prosent. 

Inkassobransjens statistikker viser også at misligholdet øker innen billån og leasing. 

Utlånsforskriften sier at alle som har 60 prosent belåning eller mindre av boligen sin kan få avdragsfrihet. 

– De fleste av kundene som kontakter oss om avdragsfrihet eller forlengelse av lånets løpetid begrunner dette med en generell kostnadsøkning, hvor husholdningsutgifter, strøm og økte renter ofte er nevnt. Dette er likt med det vi har opplevd den seneste tiden. Men vi merker at de som står i samlivsbrudd og enslige har en mer krevende situasjon i det økte kostnadsbildet vi nå opplever, svarer Marthine Bodd Five, direktør for personmarked i Danske Bank til avisen Glomdalen.

Finanstilsynet minner om at selv om det er adgang til å gi avdragsfrihet til alle under 60 prosent belåningsgrad, kan lettelsen også gis til kunder med mer enn 60 prosent belåningsgrad dersom kundens betjeningsevne midlertidig er svekket.

– Men adgangen til å gi avdragsutsettelse gjelder bare ved midlertidig forverring av kundens betjeningsevne. Hvis det innvilges avdragsfrihet i en situasjon hvor kundens betjeningsevne er varig svekket, kan det føre til en ytterligere forverret økonomisk situasjon. Banken må gjøre en konkret vurdering i den enkelte sak om kundens betalingsutfordringer er varige, sier seksjonssjef Jo Gjedrem i Finanstilsynet til Nettavisen.

Ettersom hovedregelen er at all gjeld skal nedbetales vil de som har varige betalingsproblemer bare skyve problemene foran seg dersom de ikke betjener gjelden, men bare rentene.