FinansWatch

Innlegg: Forsikringsselskapene kan gjøre mer for å beskytte bygninger mot været

Vi har en lang vei å gå for å beskytte bygninger mot nedbør, flom og ras, og forsikringsselskapene kan gjøre en stor forskjell. EUs taksonomi, lovverk, standarder og merkeordninger kan bidra til at praksisen endres raskere, skriver Sintef-forsker Eli Sandberg i en kommentar.

Eli Sandberg er forsker i Sintef, ved avdeling for Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. | Foto: NTB (bakgrunn), Sintef (innfelt)

Vær- og naturskader på bygninger koster flere milliarder hvert år. Skredet i Gjerdrum alene har foreløpig kostet 900 millioner kroner i naturskadeerstatninger, og risikoen for store vær- og naturhendelser øker i hele landet.

Både forsikringsselskap, bygningseiere og samfunnet er tjent med at risikoen for klimaskader reduseres. Forsikringsselskapene sitter i en nøkkelposisjon for å få fart på klimatilpasningen av bygninger, men utnytter ikke mulighetene fullt ut. Prosjektet Verktøykasse for klimatilpasning av boliger har sett på hva forsikringsselskapene kan gjøre for å få flere til å forebygge klimaskader på bygningene sine.

Mange fordeler med grønn forsikring

I dag belønnes ikke klimatilpasning av bygninger i forsikringsordningene. Det burde det gjøre, og her skal jeg forklare hvorfor. For det første ville et slikt produkt fordelt risikoen for klimaskader på flere bygningseiere. En slik forsikring vil også tvinge fram bedre identifisering av risiko for klimaskader, som igjen vil føre til bedre analyser, bedre planlegging, implementering og evaluering av klimatilpasningstiltak. Og hvis skaden først oppstår, vil det bli enklere å respondere og gjenopprette raskt.

Samtidig er det viktig å utforme forsikringsproduktene slik at de ikke premierer standardheving som ikke reduserer klimarisiko, et eksempel kan være at de ikke fører til økt bosetting på spesielt utsatte steder nær kysten, der risikoen for klimaskader er aller størst.

Disse insentivordningene finnes i dag

Selv om det ikke finnes egne forsikringsprodukter som belønner klimatilpasning, er det noen insentiver innbakt i eiendomsforsikringen. Noen forsikringsselskaper krever høyere premie dersom et bygg har kjeller, og enda høyere premie dersom kjelleren er innredet. De fleste forsikringsselskaper har begrensning på hvor gammel taktekkingen kan være for å få dekket vanninntrenging fra tak.

Flere selskaper belønner grønne tiltak som energieffektivisering og reduksjon av klimautslipp, og disse ordningene bør kunne overføres til også å gjelde for klimatilpasning. Gjensidige tilbyr «miljøutbytte», hvor kundene får utbetalt ytterligere fem prosent av erstatningssummen dersom de oppgraderer til "Very good" eller bedre etter miljøsertifiseringsstandarden BREEAM NOR. BREEAM NOR har i dag få kriterier for klimatilpasning, men det kommer i forslaget til ny BREEAM-manual som nå er ute på høring. Hvis den nye manualen vedtas, kan den styrke insentivene til klimatilpasning.

If tilbyr boligsjekk hvert fjerde år i sin superforsikring. På bakgrunn av boligsjekken gir de råd om skadeutbedring, forebygging og vedlikehold. Sjekken og rådene er veiledende, og utløser ingen økt premie eller avkortning ved utbetalinger, men kan medføre en høyere forsikringsdekning for bygningen.

Flere forsikringsselskaper har egne avdelinger eller ansatte som kun jobber med klimarisiko, som deler informasjon og tips til skadeforebyggende tiltak. Mange reduserer også prisen når forsikringstaker investerer i sikkerhetsutstyr, men foreløpig gjelder det bare brannvernutstyr og innbruddsalarm. Også disse ordningene kan med fordel utvides til å gjelde klimatilpasningstiltak.

Noen forsikringsselskaper tilbyr det de kaller grønn forsikring for biler, med fordeler for de som eier eller leier el- og hybridbiler. Hvorfor ikke ha samme ordning for klimatilpassede bygninger?

Se til utlandet

Vi kan også hente inspirasjon fra andre land. Enkelte forsikringsselskaper i Finland og Canada har lagt inn veiledning til klimatilpasningstiltak i forsikringsavtalen, og forsikringstaker kan få avkortning i utbetalingene dersom tiltakene ikke følges. I Canada har de også forsøkt med et tak på erstatningsutbetalinger i områder som er ekstra utsatt for flom. I Frankrike dekker forsikringsselskapenes avgift til naturkatastrofefondet planlegging og gjennomføring av klimatilpasningstiltak, ekspropriasjon, evakuering og kartlegging av risiko.

EU-taksonomien kan stille krav til bærekraftige forsikringsprodukter

EUs taksonomi for bærekraftig finans, som iverksettes i 2022, er et verktøy for å hjelpe investorer, selskaper, prosjektutstedere og prosjektaktører med å definere hva som er bærekraftig. I det ligger både lave klimagassutslipp, motstandsdyktighet mot klimaendringer og ressurseffektivitet.

Taksonomien vil ha stor påvirkning på finansbransjen også her i Norge, og vi ser allerede hvor gjennomsyret forslaget til ny BREEAM-manual er av den. Skadeforsikring kan regnes som et bærekraftig produkt i henhold tiltaksonomien fordi det kan bidra til å redusere økonomiske barrierer knyttet til klimatilpasning. Forsikringen må da dekke klimarelaterte skader, og den skal gi insentiver til klimatilpasning, for eksempel gjennom en redusert premie ved gjennomførte klimatilpasningstiltak. Forsikringsselskapet skal også gi råd om aktuelle tiltak.

Det anbefales at forsikringsselskapene analyserer forsikringsdataene for å beregne risiko, og forutsettes at dette videre gir grunnlag for innspill til risikosoner, byggtekniske forskrifter, standarder og lokale klimatilpasningsplaner, samt å foreslå passende klimatilpasningstiltak.

Taksonomien anbefaler også at forsikringsselskapene stiller minimumskrav til bygningsstandarden, og at prinsippet om forebygging fremfor gjenoppretting skal gjelde. Det forutsettes også at det tas hensyn til risiko i det bestemte området.

Det blir mer gulrot enn pisk

Det ligger an til at insentiver gjennom forsikringsprodukter vil være i form av gulrot fremfor pisk. Dette vil innebære en reduksjon i forsikringspremie for gjennomførte klimatilpasningstiltak. Bygningens beliggenhet kan få betydning, for eksempel ved at risikosonekart eller kommunens ROS-analyser tas med i vurderingen om å innfri forsikring.

Lovverk og standarder må også klimatilpasses

Forsikringsselskapene vil ikke selv vedta detaljerte kriterier om materialbruk og løsninger for klimatilpasning, og vil fortsatt være avhengige av tredjeparter som kan bekrefte at en bygning er klimatilpasset. Det vil derfor bli viktig at byggteknisk forskrift, standarder og anvisninger i større grad tar klimaendringene innover seg, slik som merkeordningene er i ferd med å gjøre.

Eli Sandberg er forsker i Sintef, ved avdeling for Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

Dette innlegget stod først på trykk hos fagbladet Byggeindustrien.

Innlegg: «Perfekt storm» for ferieavvikling?

Innlegg: Finansvirksomheter lanserer nye løsninger uten å analysere kundenes behov

 

Mer fra FinansWatch

Storbankene ønsker ikke likestillingskvoter

Både Danske Bank og Nordea i Danmark erkjenner at det er et likestillingsproblem på lederposisjonene, men de ønsker ikke å bruke kjønnskvoter for å gjøre noe med problemet.

Trial banner

Siste Nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger