En del av Watch Media

FinansWatchmandag6. februar 2023

  • Søk
  • Logg inn
  • Bank
  • Forsikring
  • Fintech
  • Regulering
  • Søk
  • Logg inn
  • Siste
  • Søk
  • Logg inn
  • Bank
  • Forsikring
  • Fintech
  • Regulering
  • Kapitalforvaltning
  • Pensjon
23.06.2021kl. 11:26

Innlegg: Forsikringsselskapene kan gjøre mer for å beskytte bygninger mot været

Vi har en lang vei å gå for å beskytte bygninger mot nedbør, flom og ras, og forsikringsselskapene kan gjøre en stor forskjell. EUs taksonomi, lovverk, standarder og merkeordninger kan bidra til at praksisen endres raskere, skriver Sintef-forsker Eli Sandberg i en kommentar.
Eli Sandberg er forsker i Sintef, ved avdeling for Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. | Foto: NTB (bakgrunn), Sintef (innfelt)
Eli Sandberg er forsker i Sintef, ved avdeling for Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. | Foto: NTB (bakgrunn), Sintef (innfelt)
Eli Sanberg

Vær- og naturskader på bygninger koster flere milliarder hvert år. Skredet i Gjerdrum alene har foreløpig kostet 900 millioner kroner i naturskadeerstatninger, og risikoen for store vær- og naturhendelser øker i hele landet.

Både forsikringsselskap, bygningseiere og samfunnet er tjent med at risikoen for klimaskader reduseres. Forsikringsselskapene sitter i en nøkkelposisjon for å få fart på klimatilpasningen av bygninger, men utnytter ikke mulighetene fullt ut. Prosjektet Verktøykasse for klimatilpasning av boliger har sett på hva forsikringsselskapene kan gjøre for å få flere til å forebygge klimaskader på bygningene sine.

Mange fordeler med grønn forsikring

I dag belønnes ikke klimatilpasning av bygninger i forsikringsordningene. Det burde det gjøre, og her skal jeg forklare hvorfor. For det første ville et slikt produkt fordelt risikoen for klimaskader på flere bygningseiere. En slik forsikring vil også tvinge fram bedre identifisering av risiko for klimaskader, som igjen vil føre til bedre analyser, bedre planlegging, implementering og evaluering av klimatilpasningstiltak. Og hvis skaden først oppstår, vil det bli enklere å respondere og gjenopprette raskt.

Samtidig er det viktig å utforme forsikringsproduktene slik at de ikke premierer standardheving som ikke reduserer klimarisiko, et eksempel kan være at de ikke fører til økt bosetting på spesielt utsatte steder nær kysten, der risikoen for klimaskader er aller størst.

Disse insentivordningene finnes i dag

Selv om det ikke finnes egne forsikringsprodukter som belønner klimatilpasning, er det noen insentiver innbakt i eiendomsforsikringen. Noen forsikringsselskaper krever høyere premie dersom et bygg har kjeller, og enda høyere premie dersom kjelleren er innredet. De fleste forsikringsselskaper har begrensning på hvor gammel taktekkingen kan være for å få dekket vanninntrenging fra tak.

Flere selskaper belønner grønne tiltak som energieffektivisering og reduksjon av klimautslipp, og disse ordningene bør kunne overføres til også å gjelde for klimatilpasning. Gjensidige tilbyr «miljøutbytte», hvor kundene får utbetalt ytterligere fem prosent av erstatningssummen dersom de oppgraderer til "Very good" eller bedre etter miljøsertifiseringsstandarden BREEAM NOR. BREEAM NOR har i dag få kriterier for klimatilpasning, men det kommer i forslaget til ny BREEAM-manual som nå er ute på høring. Hvis den nye manualen vedtas, kan den styrke insentivene til klimatilpasning.

If tilbyr boligsjekk hvert fjerde år i sin superforsikring. På bakgrunn av boligsjekken gir de råd om skadeutbedring, forebygging og vedlikehold. Sjekken og rådene er veiledende, og utløser ingen økt premie eller avkortning ved utbetalinger, men kan medføre en høyere forsikringsdekning for bygningen.

Flere forsikringsselskaper har egne avdelinger eller ansatte som kun jobber med klimarisiko, som deler informasjon og tips til skadeforebyggende tiltak. Mange reduserer også prisen når forsikringstaker investerer i sikkerhetsutstyr, men foreløpig gjelder det bare brannvernutstyr og innbruddsalarm. Også disse ordningene kan med fordel utvides til å gjelde klimatilpasningstiltak.

Noen forsikringsselskaper tilbyr det de kaller grønn forsikring for biler, med fordeler for de som eier eller leier el- og hybridbiler. Hvorfor ikke ha samme ordning for klimatilpassede bygninger?

Se til utlandet

Vi kan også hente inspirasjon fra andre land. Enkelte forsikringsselskaper i Finland og Canada har lagt inn veiledning til klimatilpasningstiltak i forsikringsavtalen, og forsikringstaker kan få avkortning i utbetalingene dersom tiltakene ikke følges. I Canada har de også forsøkt med et tak på erstatningsutbetalinger i områder som er ekstra utsatt for flom. I Frankrike dekker forsikringsselskapenes avgift til naturkatastrofefondet planlegging og gjennomføring av klimatilpasningstiltak, ekspropriasjon, evakuering og kartlegging av risiko.

EU-taksonomien kan stille krav til bærekraftige forsikringsprodukter

EUs taksonomi for bærekraftig finans, som iverksettes i 2022, er et verktøy for å hjelpe investorer, selskaper, prosjektutstedere og prosjektaktører med å definere hva som er bærekraftig. I det ligger både lave klimagassutslipp, motstandsdyktighet mot klimaendringer og ressurseffektivitet.

Taksonomien vil ha stor påvirkning på finansbransjen også her i Norge, og vi ser allerede hvor gjennomsyret forslaget til ny BREEAM-manual er av den. Skadeforsikring kan regnes som et bærekraftig produkt i henhold tiltaksonomien fordi det kan bidra til å redusere økonomiske barrierer knyttet til klimatilpasning. Forsikringen må da dekke klimarelaterte skader, og den skal gi insentiver til klimatilpasning, for eksempel gjennom en redusert premie ved gjennomførte klimatilpasningstiltak. Forsikringsselskapet skal også gi råd om aktuelle tiltak.

Det anbefales at forsikringsselskapene analyserer forsikringsdataene for å beregne risiko, og forutsettes at dette videre gir grunnlag for innspill til risikosoner, byggtekniske forskrifter, standarder og lokale klimatilpasningsplaner, samt å foreslå passende klimatilpasningstiltak.

Taksonomien anbefaler også at forsikringsselskapene stiller minimumskrav til bygningsstandarden, og at prinsippet om forebygging fremfor gjenoppretting skal gjelde. Det forutsettes også at det tas hensyn til risiko i det bestemte området.

Det blir mer gulrot enn pisk

Det ligger an til at insentiver gjennom forsikringsprodukter vil være i form av gulrot fremfor pisk. Dette vil innebære en reduksjon i forsikringspremie for gjennomførte klimatilpasningstiltak. Bygningens beliggenhet kan få betydning, for eksempel ved at risikosonekart eller kommunens ROS-analyser tas med i vurderingen om å innfri forsikring.

Lovverk og standarder må også klimatilpasses

Forsikringsselskapene vil ikke selv vedta detaljerte kriterier om materialbruk og løsninger for klimatilpasning, og vil fortsatt være avhengige av tredjeparter som kan bekrefte at en bygning er klimatilpasset. Det vil derfor bli viktig at byggteknisk forskrift, standarder og anvisninger i større grad tar klimaendringene innover seg, slik som merkeordningene er i ferd med å gjøre.

Eli Sandberg er forsker i Sintef, ved avdeling for Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

Dette innlegget stod først på trykk hos fagbladet Byggeindustrien.

Innlegg: «Perfekt storm» for ferieavvikling?

Innlegg: Finansvirksomheter lanserer nye løsninger uten å analysere kundenes behov

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

!
Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

SAMME SYSTEM: Administrerende banksjef Siri Berggreen og assisterende banksjef Tor-Erik Palmyr takker alle som har bidratt og gleder seg over at bankene nå kan jobbe som en bank på samme system. | Foto: Romerrike Sparebank
Bank

Vellykket teknisk fusjon av sparebankene Blaker og Romerrike

I dag ble fusjonen mellom Blaker Sparebank og Romerrike Sparebank fullført. 
  • Romerike Sparebank: Fornøyd med vellykket fusjon
  • Det rigges for fusjon i Romerike Sparebank
Liv Freihow skal hjelpe BankID Bankaxept med å vokse på ID- og betalingsløsninger i utlandet. | Foto: Linkedin
Bank

Liv Freihow til BankID Bankaxept

For abonnenter

FOREBYGGING: – Klarer vi ikke å forebygge flere vannskader vil det bli dyrere å forsikre. I ytterste konsekvens vil forsikringsselskap kunne si nei til å forsikre enkelte bygg, sier kommunikasjonssjef Simen Rudi i Fremtind. | Foto: Fremtind
Forsikring

Skal forebygge vannskader med kunstig intelligens

For abonnenter

Leder for Nyskaping og Vekst i Gjensidige, Kim Wikan Barth. | Foto: Privat – Heiko Junge / NTB
Forsikring

Gjensidige: – Dette er fremtidens boligforsikringsprodukt

For abonnenter

FENGSLINGSMØTE: Fredag var det fengslingsmøte i saken om underslaget i Sparebank 1 SMN. | Foto: Ole Martin Wold/NTB
Bank

SMN-underslaget: Bankvikarens varetekt utvides

Adm. dir. Sigurd Aune i Sparebank 1 Gruppen. | Foto: Sparebank 1 Gruppen / PR
Bank

Kraftig resultatnedgang for Sparebank 1 Gruppen

For abonnenter

Siste nyheter

  • Liv Freihow til BankID Bankaxept – 16:00
  • Vellykket teknisk fusjon av sparebankene Blaker og Romerrike – 15:00
  • Skal forebygge vannskader med kunstig intelligens – 14:06
  • SMN-underslaget: Bankvikarens varetekt utvides – 13:01
  • Gjensidige: – Dette er fremtidens boligforsikringsprodukt – 11:55
  • Kraftig resultatnedgang for Sparebank 1 Gruppen – 11:30
  • Harmonychain: Styremedlem trekker seg ut – 11:25
  • Tryg identifiserer Norge som vekstmarked – 10:57
  • Nordnet har inngått partnerskap med Quartr – 10:35
  • DNB stoppet bedragerier for én milliard kroner i fjor – 10:15
  • Kraftig resultatnedgang for Fremtind – 09:10
  • Bankkunde gikk til Finansklagenemnda for å få ta ut så mye penger han ville – 08:54
  • Angelfoss om ambisiøs miljøplan: – Ikke bare en festtale – 07:55
  • Sparebanken Vest: Vil dele ut 580 millioner i kundeutbytte – 07:32
  • Nytt forsikringsprodukt for små og mellomstore bedrifter – 07:31
Flere nyheter

Stillinger

  • Konsernsjef

  • Økonom i seksjon for tilsyn med store banker

  • Statsautorisert regnskapsfører

  • Økonomer i seksjon for analyse og rapportering

  • Seksjonssjef for økonomi og drift

  • Jurist/advokatfullmektig til Compliance avdelingen

  • Prosjektleder/forretningsutvikler

  • Fagansvarlig Bærekraft

  • Konsulent/Seniorkonsulent Kredittavdelingen

  • Finanskonsulent

Stillinger

  • Konsernsjef

  • Økonom i seksjon for tilsyn med store banker

  • Statsautorisert regnskapsfører

  • Økonomer i seksjon for analyse og rapportering

  • Seksjonssjef for økonomi og drift

  • Jurist/advokatfullmektig til Compliance avdelingen

  • Prosjektleder/forretningsutvikler

  • Fagansvarlig Bærekraft

  • Konsulent/Seniorkonsulent Kredittavdelingen

  • Finanskonsulent

Se flere stillinger

Kolofon

FinansWatch
Søk

Seksjoner

  • Bank
  • Forsikring
  • Fintech
  • Regulering
  • Kapitalforvaltning
  • Pensjon
  • Sitemap
  • RSS feeds

Redaktør

Magnus Eidem

me@finanswatch.no

Tel.: +47 21 01 40 41

  • Redaksjon
  • Om FinansWatch

Ansvarlig redaktør

Anders Heering

Utgiver

JP/Politikens Hus A/S

Annonseavdeling

annonse@watchmedia.no

Tel.: +47 21 01 40 41

Annonsering

Stillingsannonser

jobb@watchmedia.no

Tel.: +47 21 01 40 41

Stillinger

Abonnement

Prøv FinansWatch gratis eller få tilbud på et abonnement tilpasset deg eller din virksomhet.

finanswatch@watchmedia.no

Tel.: +47 21 01 40 41

Les mer om abonnementet her

Adresse

FinansWatch

Stortorvet 10

0155 Oslo

Tel.: +47 21 01 40 41

Retningslinjer

  • Personvernerklæring

Copyright © FinansWatch — Alt materiale på denne siden er omfattet av gjeldende lov om opphavsrett

Microsoft er i gang med å fase ut Internet Explorer - derfor gjør vi det også.
Vi anbefaler en av de følgende nettleserne for en bedre opplevelse. Klikk på ett av ikonene for å laste ned ny nettleser.

Med vennlig hilsen,
FinansWatch

Google ChromeMozilla FirefoxMicrosoft Edge