Mange investorer leter etter muligheter for å finansiere omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det har med lønnsomhet og risiko å gjøre, men det er også snakk om å bruke sin påvirkningsmakt for en bedre verden. Samtidig ønsker to tredjedeler av vanlige folk å bidra til å redusere sitt klimaavtrykk. Det kom fram i en undersøkelse Norstat gjennomførte for Toro i fjor. Disse holdningene skaper gode muligheter for den som tør å tenke nytt.
Bærekraft i vårt daglige virke
På «privaten» kildesorterer vi, velger fossilfritt og kjøper økologisk. Likevel tenker vi sjelden over at det er i vårt daglig virke vi kanskje har den aller største påvirkningsmuligheten. Enkelte yrkesgrupper har større mulighet enn andre til å bidra til endring.
For alle er det kanskje ikke like tydelig at det finnes kobling mellom forbrukermakt og investeringer. Men det er her finansansatte har en virkelig god mulighet til å drive frem en bærekraftig utvikling.
Å ha pengene sine i fond betyr at du eier en liten del av alle de selskapene fondet investerer i. At flere blir bevisste den makten – og bruker den – kan ha mye å si for fremtiden.
Finansnæringen er «rådgiveren», «investoren», «finansieringen» og «forsikreren». I alle disse rollene har næringen et stort potensial for å påvirke samfunnsutviklingen ved å skape bevissthet og stille krav til hva pengene finansierer, forsikrer eller investeres i. Det betyr nye, meningsfylte arbeidsoppgaver for finansansatte.
Å skaffe seg kompetanse slik at man kan snakke med kunder om bærekraftige investeringsvalg eller vurdere klimarisiko, blir viktig.
I 2019 gjennomførte Finansforbundet en spørreundersøkelse blant våre medlemmer, der bærekraft og klimarisiko var tema. Denne kartleggingen viser at omtrent halvparten av de spurte er positivt innstilt til å jobbe mer med bærekraftspørsmål. 4 av 10 finansansatte opplever at de har en viktig oppgave i å informere kundene om effekten av å investere mer bærekraftig. Det er gode nyheter for finansvirksomheter med bærekraftambisjoner og som virkelig vil bidra til å gjøre en forskjell!
Men mange ansatte har ikke treffsikker nok kompetanse til å utføre akkurat denne jobben. Kun 1 av 10 spurte mener selv at de har gode nok kunnskaper til å kunne drøfte temaer knyttet til bærekraft med kundene. Nesten 45 % opplever at de har for lite kompetanse til å kunne gjøre denne jobben godt nok. Hele 6 av 10 svarer også at de ikke er ikke sikre på om bedriften de jobber i forventer at bærekraft skal være en del av kundesamtalen.
Kartleggingen «Klimarisiko – finans og børs» - ble gjennomført av Norsk klimastiftelse høsten 2018. Respondentene var toppledere og mellomledere samt noen bærekraftsansvarlige. 75 prosent av de 55 spurte selskapene (hovedsakelig finansnæringen og noen store børsnoterte selskaper) svarte at de har jobbet med å øke ansattes kompetanse på dette temaet.
I vår spørreundersøkelse et drøyt år etter blant ansatte i finanssektoren - svarer imidlertid kun 1 av 3 at bedriften har bidratt til at de har fått økt sin kompetanse på temaet klimarisiko. Her er det altså en betydelig «mismatch» mellom hva selskapene svarer at de gjør for sine ansatte og hva de ansatte opplever at de får tilbud om. Med andre ord gjenstår mye arbeid!
I Finansforbundets spørreundersøkelse svarer også 29% at det er definert hvem i ledelsen som har ansvaret for klimarisiko, 25% svarer at dette ikke er definert. Det er problematisk at nesten halvparten av de ansatte i finans svarer at de ikke vet hvordan dette ligger an (46%). På tilsvarende spørsmål i Klimastiftelsens undersøkelse svarer nesten 80 % av lederne i finansvirksomhetene at de har en ansvarlig for klimarisiko. Når kun 29% av de ansatte deler denne oppfatningen må det skyldes enten betydelige kommunikasjonsutfordringer eller at klimarisiko er et tema som så fremdeles befinner seg på ledelsesnivået.
Gode intensjoner, men langt fra ord til handling
Mange finansvirksomheter har gode intensjoner og styringsdokumenter på plass når gjelder det bærekraftarbeid. Men langt fra alle har klart å gå fra ord til handling ved å integrere bærekraftarbeidet i selve forretningsmodellene. Dette påvirker ledelsens prioriteringer, måltall, kompetansetiltak og i hvilken grad de ansatte opplever at bærekraftstematikk er en del av deres arbeidshverdag. Ikke minst så påvirker det hvorvidt kunder blir informert om hvordan personlig økonomi kan ha effekt på samfunnsutvikling og klimaendringer.
Resultatene fra kartleggingen viser at finansansatte i økende grad er motivert og ser ut til å begynne å forstå sin rolle i en grønn omstilling. Men det som altså er helt tydelig: Det er helt avgjørende at ansatte på alle nivåer i finansnæringen får mer innsikt og kunnskap om bærekraft.
Derfor har Finansforbundet over flere år jobbet for at kunnskap om bærekraft skal inkluderes i finansnæringens sertifiseringsordninger og i finansrelevante utdanninger. I fjor kom et gjennombrudd når bærekraft ble inkludert i fagplanen til Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut). Det betyr at 13 000 rådgivere i finans også vil testes for bærekraftkunnskap gjennom de årlige oppdateringene. Det krever økt fokus på kompetanseheving ute i finansbedriftene. For å lykkes, må både arbeidsgiverne og arbeidstakere samarbeide om opplæring, ansvarsfordeling og rolleavklaring.
Like viktig er signaleffekten av at bærekraft nå er definert som kjernekompetanse i finans. Det er starten på en viktig endring som handler om rolleforståelse og ansvar i finans.
Bruk påvirkningsmakten
Når to tredjedeler av oss vil bidra til å minske vårt klimafotavtrykk er det god butikk å tilgjengeliggjøre flere klimavennlige løsninger og smarte, bærekraftige valg som folk flest kan ta.
Finansansatte med kompetanse på bærekraftige investeringer kan bidra til at kundene plasserer sparepengene sine slik at disse bidrar til nødvendig omstilling og rett og slett en bedre verden.
Storebrand leder initiativ for å hindre avskoging i Brasil
